Tomb Raider

Lara Croft var den soleklare dronningen over nittitallets spillindustri, og med sin store byste og tøffe ytre ble hun raskt et fenomen. Utover 2000 tallet greide imidlertid selv ikke Lara å redde manglende nyvinninger fra utvikleren Core, som måtte gi fra seg serien til Crystal Dynamics etter det i manges øyne, katastrofale Angel og Darkness. Etter fire brukbare forsøk på å holde liv i Lara, har sistnevnte utvikler nå fått muligheten til å gi den britiske eventyreren en ny, mer personlig opprinnelseshistorie.

I nye Tomb Raider går vi inn i livet til en 21 år gammel Lara Croft på leting etter den sagnomsuste øya Yamatai, hvor «soldronningen» Hamiko, angivelig regjerte. Etter at Lara sender ekspedisjonen inn i dragens triangel utenfor kysten av Japan, begynner det å skje saker. Skipet kommer ut for en voldsom storm, og tilfeldig eller ikke, så skylles ekspedisjonen opp på sin tilmålte destinasjon, Yamatai. Uheldigvis viser øya seg å være bebodd av en en klan bevæpnet til tennene, som ofrer alt som kan krype og gå av kvinnfolk til en svært så forbannet halvdød soldronning.

Vår vordende heltinne blir sammen med resten av teamet tatt til fange, og spesielt bestevenninnen til Lara, Sam(antha), kommer raskt i søkelyset til øyas dysfunksjonelle beboere. Heldigvis lærer miss Croft sine saker raskt, og etter et klask på stumpen fra en slesk russisk leiesoldat, blir den samme russeren den første i rekken av mange som får smake Laras vrede. I det som utvikler seg til en brutal kamp for å redde Sam og vennene, og samtidig komme til bunns i mysteriene på øya.

Spillteknisk beveger nye Tomb Raider seg ytterligere vekk fra den opprinnelige formelen, og henter i stedet mye inspirasjon fra Uncharted. Spillet har blitt et fengende tredjeperson skytespill, med etterhvert svært så velkjent spillmekanikk, hvor pil og bue stepper inn som et eksotisk og viktig innslag i et ellers tradisjonelt våpenarsenal.

Etter hvert får spilleren mulighet til å oppgradere våpen og Lara sine ferdigheter videre, før en på slutten står igjen med en rekke brutale våpen og nærkampsangrep. Alt fungerer bra, men ikke forvent overdreven valgfrihet i disse rollespill-elementene.

Selv om spillet mangler det meste av finessen, presisjonen og tanketrimmen fra de første spillene, finnes det fortsatt en del utforskning og gåteløsning å spore. Kontrollen er som seg hør og bør, svært enkel og intuitiv.
Jeg vil dessuten våge meg til å påstå at balansen mellom action og eventyr er bedre her enn i Nathan Drake sine eventyr. Det er ikke den samme påtrengende flommen av fiender, og blant annet gir spillet deg muligheten til og utforske gravkammer og ruiner på en noe mindre lineær måte, både i og utenfor historien.

I et spill som dette er det derimot ikke de forskjellige elementene hver for seg som først og fremst må fungere, men hvordan alt fungerer sammen for å gi en flytende filmatisk opplevelse. Her treffer Tomb Raider godt med sine stemningsfulle omgivelser, riktig timing og gode flyt. Crystal Dynamics får dessuten stjerne i boka for å ha med et utenomjordisk element som faktisk er bra gjennomført, og ikke bare kjedelig malplassert.

Til tross for dette er det enkelte ting i denne nye opprinnelseshistorien som ikke faller helt i god jord hos meg. Utvikleren har mast mye om å gjøre Lara som rollefigur mer troverdig, men selv om de silikonsprengte brystene og stramme minishortsene definitivt er borte, er det litt vanskelig å forstå at akkurat denne opplevelsen var den som ga Lara mersmak på livet som eventyrer, slik utvikleren vil ha oss til å tro. For det er voldsomme greier hun får gjennomgå, både psykisk og fysisk.

Dette er ikke eventyrekspedisjonen hvor ting går litt på skeia, men et mareritt hvor Lara må vasse i råtnende lik og opplever ubeskyttet stump vold mot ansiktet fra en gjeng rabiate klanmedlemmer. Det er i så fall ikke Lara som eventyrer og arkeolog som blir født på ny, men en kaldere mer blodtørstig actionheltinne.

Likevel er det umulig ikke å la seg imponere av den totale pakken Crystal Dynamics leverer. Lara Croft sin andre fødsel som spillheltinne er en god en, hvor hun omsider får både se ut, og oppføre seg litt mer som et ekte menneske. Til tross for at det ikke alltid er like enkelt å tro på, eller like hele denne dannelsesreisen.

I bunnen finnes det uansett et svært underholdende spill, med et spennende plot som tar spilleren igjennom mange kule situasjoner, og det er kanskje det viktigste? Det er med litt skrekkblandet fryd jeg gleder meg til en oppfølger.