Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Legend of Zelda: Skyward Sword

Skyward Sword er det siste spillet i Zelda-serien. Det er både utviklet og publisert av Nintendo. Spillet er et eventyr-spill med elementer av action og rollespill. For å kunne spille det må man ha en wii-motion plus remote. Det bør man skaffe seg, fordi man bør skaffe seg og spille dette spillet, fordi det er utrolig bra. Spillet er fremfor alt veldig morsomt å spille. Dette på grunn av at man blant annet kan svinge wii-remoten som et sverd og også bruke den til å sikte på fiender på skjermen. Men i spillopplevelsen inngår også hjernevrengende dungeons, tøffe bosser og forbausende følelsesladde filmsekvenser. Noen aspekter ved spillet er kanskje ikke helt på høyde med andre spill i serien, mens andre aspekter overgår andre spill i serien totalt. Mye kan bli sagt om spillet siden det er en så lang og storslagen opplevelse. Så la meg begynne.

Man styrer helten Link, en elev ved Ridder-akademiet. Han bor på en øy som heter Skyloft og som svever i luften høyt over fastlandet. Fra Skyloft kan man ikke se fastlandet under fordi det er dekket med skyer. Vi møter Link da han har forsovet seg til trening med sin Loftwing. Loftwing er en stor fugl som ridderne kan ri på. I tillegg til å ha forsovet seg får ikke Link kontakt med sin Loftwing og må bruke dagen på å finne den. Gjennom dialoger med ulike personer på den svevende øya finner du ut at det er Groose og de to vennene (lakeiene) hans, en gjeng bøller som alltid buster ballene til Link, som har tatt fuglen din og gjemt han bort et sted. Sammen med Zelda finner du din Crimson Loftwing på undersiden av Skyloft fanget inne i en åpning i fjellveggen. Du får ham ut og da får du ridd med ham en liten stund, mens Zelda repeterer for deg hvordan du skal styre. Du bruker remoten slik som du ville ha styrt et lekefly, og for å få din Loftwing til å gå høyere vifter du litt ekstra med kontrollen. Kontrollene for å styre er morsomme, men kan bli litt slitsomme hvis du gjør det over lang tid. Etter treningen med Zelda er det en konkurranse mellom deg og bøllene om hvem som er best til å fly. Den som vinner konkurransen får lov til å avansere til neste skoletrinn og får også være med på en flytur med Zelda samt å få en egen gave av henne. Etter å ha vunnet konkurransen, får Link lov til å møte Zelda alene. De to flyr sammen, da en storm plutselig river Zelda vekk fra sin Loftwing og hun faller mot bakken. Link faller også, men blir fanget opp av sin Loftwing og brakt tilbake til Skyloft.

Ansvaret for å redde Zelda hviler nå på dine skuldre, og det første du må gjøre er å få tak gudinnens sverd. Deretter bærer det ned til overflaten hvor farene venter. Introen til dette spillet er den beste introen i serien, og du blir godt kjent med viktige karakterer og ikke minst Zelda selv, som du nå virkelig har en motivasjon til å redde. I dette spillet virker det som om Nintendo har tatt historiefortelling seriøst og laget gode filmsekvenser. Historien er rett og slett en av de beste i spillmediet og garantert den beste i Zelda serien. Den har et godt tempo, den får fram følelser hos karakterer godt og den har veldig interessante karakterer. Det at man får lite oppdatering på hva som skjer med historien i hoveddelen av spillet kan kanskje være noe som irriterer enkelte spillere, da dette kan gjøre at spillet føles tregt. Da det er sagt, mener jeg at dette har vært meningen fra Nintendos side, ettersom det er spillmekanikkene som har vært viktige i dette spillet, og ikke historien nødvendigvis.

Som jeg sa innledningsvis er dette kanskje det spillet jeg har hatt mest moro av å spille. Det er mye fordi nesten alt føles nytt, selvom det på en måte er gammelt. Puzzlene er noen ganger velkjente, men med inkluderingen av bevegelseskontroller føles alt ganske nytt. Kampene i spillet er morsommere enn de har vært i noen andre spill. Det betyr ikke at kampsystemet ikke til tider kan være frustrerende. Noen ganger sveiper ikke Link den veien du vil at han skal sveipe, og da må du forholde deg tålmodig og prøve igjen på en mer presis måte. Dersom du ikke har tålmodigheten som kreves for å holde ut å måtte justere deg i kanskje 10% av kampsituasjonene du kommer i, er ikke dette et spill for deg. Kampsystemet er ikke feilfritt, men jeg er så glad de valgte det fremfor det gamle systemet i Wind Waker og Twilight Princess.

Hva gjelder å løse hjerneutfordringene er derimot bevegelseskontrollene 100% presise. Det å kontrollere de ulike redskapene du får tilgang til fungerer utmerket også. Puzzlene som du møter er likevel ikke bare bevegelsessentrerte, og de holder et like høyt nivå som resten av spillene i serien. Altså veldig høyt. De templene som du må inn i er veldig kreative i Skyward Sword. Blant annet har du et tempel som er et gedigent sandskip. Du har også et annet tempel som kombinerer to kontrasterende elementer, liv og død. Og i tillegg har du et veldig oppfinnsomt sistetempel. Bossene du møter i spillet er jevnt over de beste du finner i noe spill i serien, og det eneste å utsette på disse er at du møter noen av bossene opp til flere ganger. Ettersom bossene er veldig morsomme å slåss mot er ikke dette noe stort minus.

Det virker som om spillet presser wiien mot det ytterste av hva den kan klare. Spillet er veldig pent og fargerikt og passer til tilskuere av alle aldre. Allikevel er det litt skuffende å se at spillet ser såpass "firkantet" ut på nært hold. Misforstå meg rett, spillet er en fryd å se på, det er bare så synd nå med våre HD tver at spilllet og systemet ikke utnytter dette til det fulle. Jeg håper inderlig at spillet blir gitt ut som en HD relansering slik at man får se spillet med en mer polert overflate. Musikken er veldig godt laget og i scener som krever det er musikken med på å heve øyeblikket. Noen nye sanger i spillet er minneverdige, mens andre bare blir helt ok bakgrunnsmusikk. Jeg forventet mer da dette spillet som tross alt er i Zelda-serien, men det er vanskelig å trekke spillet for mye som følge av dette. Det er ihvertfall bra at gamle sanger ikke ble brukt på nytt så mye i dette spillet slik det ble gjort i Twilight Princess. Twilight Princess var på en måte en litt nostalgisk opplevelse, så det var greit å bruke gamle sanger der. I Skyward Sword ville det ikke ha fungert på samme måte.

Etter å ha spilt gjennom spillet nesten tre ganger, og hvor den andre gangen var mest morsom vil jeg si at spillet har haugevis med gjenspillbarhet. Dette er tegnet for meg på at dette er et mesterverk blant spill, og slik begrunner jeg også 10eren jeg gir. Den første gangen jeg spilte gjennom det ble jeg virkelig overrasket over stilen som ble brukt og hvor spillet førte meg. Jeg ble også litt skuffet over hvor barnslig jeg syntes spillet var, hvor dårlig jeg syntes flyvingen var og hvor repeterende jeg syntes noe av historien var. Den andre gangen jeg spilte gjennom Skyward Sword glemte jeg helt alt av forventninger jeg hadde til opplevelsen og lot bare spillet gå sin gang. Jeg hadde det utrolig gøy og ble rørt av karakterene og hadde virkelig en eventyrfølelse. Den tredje gangen jeg spiller gjennom nå har jeg også hatt det veldig gøy samtidig som at jeg har prøvd å få tak i alt som er å få tak i. Jeg har spilt gjennom noen side oppdrag og disse har vært god underholdning så langt. Jeg koser meg med spillet.

Medlemsanmeldelser6
Samlet karakter: 9.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10