Portal

Måten dette spillet starter på er sjeldent bra. Du våkner i et rom/celle med gjennomsiktige vegger mens en kvinnelig robotstemme forteller deg at du må gjøre deg klar til testene du skal gjennomføre. I rommet er det et lite bord med en radio, en seng og et toalett, alt i hypermoderne design. Du føler deg som en rotte i et bur der du blir lokket ut for å bli gjort eksperimenter med. En portal åpnes og gjennom portalen ser du deg selv fra siden. Når du går gjennom den er du ute i rommet rundt den gjennomsiktige cella de og du er på vei til noen eksperimenter du sent vil glemme.

Portal handler, slik tittelen antyder, om portaler og å bruke dem til din fordel for å løse utfordringer. Spillet er laget og publisert av Valve. Allikevel er det verdt å merke seg at spillet er laget av et prosjekt team på ca. 10 personer og at prosjektlederen var en kvinne, Kim Swift. Selv om spillets design er godt gjennomført og det har en engasjerende historie, er spillets gameplay det mest interessant aspektet ved det. Her har designerne latt kreativiteten stå i fokus når det gjelder den viktisgste spillmekanikken, nemlig å bruke portalene, samt momentet man kan oppnå ved å bruke dem til å løse utfordringer.

Tempoet du løser utfordringene i passet meg veldig godt, og jeg føler spillet har en god læringskurve. Man får lov til å komme skikkelig inn i mekanikkene før de kaster fiender og andre farlige ting etter deg. Spillet har en overhengende følelse av isolasjon, og den eneste personen/stemmen du har kontakt med er GLaDOS. GLaDOS er en kunstig intelligens med en personlighet som et sarkastisk, forstyrret geni. Humoren som kommer fra denne karakteren er til tider så avansert, at jeg brukte et par sekunder på å forstå en av vitsene. Humoren er også veldig mørk, noe som er etter min egen smak. Denne kunstige intelligensen har en kvinnelig stemme, og hun som har denne stemmen i spillet gjør en virkelig god og overbevisende opptreden som en kunstig intelligens. Det er denne stemmen som bærer fram historien i spillet, og derfor er det så viktig at dette ble gjort på en god måte.

Etterhvert som du kommer deg gjennom puzzlene, vil du komme over flere små radioer som spiller den samme dølle musikken. Denne musikken er nesten den eneste du hører i spillet, ellers er det ganske stille, med unntak av små roboter som ønsker å drepe deg når de får øye på deg. Disse har noen få replikker som de sier med en søt stemme, slik at du får inntrykk av at de ikke er i stand til eller ikke kommer til å skade deg. De er på samme måte som GLaDOS veldig forræderiske i sin fremtoning. Det samme kan sies om kulissene du beveger deg gjennom. Men for de som ikke har spilt spillet, vil jeg ikke gå mer inn på dette annet enn at jeg syntes det hele gir spillet en veldig spesiell atmosfære på en positiv måte. Du føler du er inne i en grøsser, det er noe som er fundamentalt feil med hele situasjonen du er i.

Du føler deg smart når du løser utfordringene i dette spillet. Det er sjelden mekanikker blir brukt om igjen, så du må være kvikk for at du skal skjønne hva spillet ønsker du skal gjøre. Kulissene hvor spillet foregår er akkurat så like at du blir lei av de etterhvert, men kanskje er dette meningen fra designerne sin side for å øke inntrykket av at du er i fangenskap? Uansett gjør denne lite varierte designen av rommene at du ikke føler du kommer noe lengre og spillet føles tregt. Det kjennes ut som om spillet ønsker å brekke deg psykisk. Og kanskje er dette en genistrek, men for meg gjorde det at lysten for å spille ble mindre.

Spillet har en enkel mekanikk som er genial og som blir utført på en enkel måte. Dette blir parret med en god historie, en troverdig atmosfære og en veldig interessant karakter i GLaDOS. Jeg likte så og si hvert minutt av spillet, og for meg var det ikke noe negativt at dette var en relativ kort opplevelse. Hadde spillet vært lenger kunne noen av mine negative punkter ha trukket spillet mer ned. Jeg syntes at spillets design ble for ensformig i lengden. Jeg liker utrolig godt konseptet bak dette spillet, og som sagt liker jeg også godt atmosfæren og historien, men å spille igjennom det var ikke alltid like gøy. Nå skal de sies at jeg ikke er en fan av førstepersonsspill generelt, og jeg hadde ganske så høye forventinger til spillet ettersom jeg ikke har spilt det før nå. Spillet har vært snakket om som generasjonens beste osv. Jeg er uansett godt fornøyd med å ha spilt gjennom det.