Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

LIVE
HQ
logo hd live | Windjammers 2
See in hd icon
Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Assassin's Creed IV: Black Flag

De fleste spillinteresserte personer har gjerne en eller til og med flere favoritt spillserier. For mange er kanskje Assassins Creed en slik serie. For meg er den ikke
det ... enda. Erfaringsmessig er jeg nemlig helt fersk når det kommer til denne serien, selv om jeg lenge har visst om dens eksistens og popularitet. Hvorfor jeg har brukt så lang tid på å bevege meg innenfor dette området må gudene vite, men kanskje var det også rett tidspunkt å slå til når seriens siste tilskudd i serien: Assassins Creed IV: Black Flag ble lansert på oktobers siste dag i fjor. Med stor sannsynlighet angrer jeg heller ikke på dette valget.

Black Flag er det sjette spillet i hovedserien. Historien er en slags gjenfortelling av "The Golden Age og Piracy" og er satt til det karibiske hav, tidlig på 1700-tallet. Her møter du hovedpersonen Edward Kenway, en britisk sjømann som drømmer om rikdom, ære og et bedre liv. Han ønsker derfor å søke lykken som pirat. Han og mannskapet setter derfor kursen for Karibien, hvor de havner i en situasjon der skipet deres plutselig blir kapret. Edward overlever og svømmer i land på en øy, der han kaprer et nytt skip og bestemmer seg for å finne et nytt mannskap. Han besøker kjente byer som Nassau, Havana og Kingston på sin ferd og klarer også etterhvert å rote seg borti striden mellom snikmorderne og tempelridderne. Dette tar Edward og hans mannskap med på en reise rundt hele Karibien i en blandet søken etter å leve piratlivet og å rydde opp i striden de har havnet oppi.

Historien i Black Flag er egentlig todelt med en del satt i fortiden og en i nåtiden. Nåtidshistorien er noe innviklet og en nybegynner som meg har i bunn og grunn ikke snøring på hva den dreier seg om. Selve pirathistorien er derimot mye enklere å skjønne seg på. Den er interessant nok i seg selv, men kanskje litt enkel og til tider noe overfladisk. Det mangler kanskje noe dramatikk og uventede hendelser, men nå er heller ikke dette et japansk rollespill, så jeg ble ikke nevneverdig plaget uansett. Hovedpersonen Edward har en kanskje en litt simpel personlighet, men forandrer seg mye i løpet av historien og generelt sett er han en veldig kul person jeg gjerne skulle ha opplevd mer sammen med. Flere interessante og virkelighetsbaserte personer møter du også på ferden, blant annet Anne Bonny, Benjamin Hornigold og Edward Teach, bedre kjent som kaptein Svartskjegg og kanskje selve prototypen på en ekte pirat. Selve piratsettingen tiltaler meg også veldig og bidrar til å gjøre hele opplevelsen hakket mer spennende. Verdenen er nemlig ganske enorm, med et hav av muligheter. Ønsker du en pause fra hovedhistorien kan du samle skatter, utføre kontrakter, jakte på hvaler eller bare seile rundt og utforske de forskjellige øyene i Karibien. Dette gjør at spillet føles mye mindre lineært og med en enorm følelse av frihet.

Grafikken i spillet tilfredsstiller mitt krav med god margin. Hele verdenen er særdeles vakkert designet, fra høye fjellklipper, frodige jungler til korallrev under havet og sjøsprøyten som skylles over skipet ditt. Å sitte på toppen av en bygning eller masten på skipet ditt og bare nyte utsikten i det fjerne er helt fantastisk. Musikken er også storslagen så det holder. Uansett om du sniker deg rundt, jager personer, slåss mot fiender, plyndrer eller seiler på havet, forfølges du av musikk som er en pirathistorie verdig. For å smøre på det lille ekstra på piratfølelsen, så synger mannskapet ditt piratsanger når du seiler rundt på havet og rundt omkring på de forskjellige øyene kan du også samle musikknoter for å lære dem nye sanger. Ser man bort i fra den fantastiske musikken, er lydeffektene også svært gode. Det samme gjelder stemmeskuespillet til karakterene i spillet. Edwards stemme bringer f.eks. frem et ørlite mancrush.

Når det kommer til gameplayet i spillet, er det virkelig her Assassins Creed IV skyter blink for min del. Spillet legger naturlig nok stor vekt på sniking, men personlig synes jeg snikingen er noe merkelig fremstilt. Du må nemlig gjemme deg i busker, høystakker osv. for å unngå å bli sett og jeg savner kanskje det å kunne bøye seg ned og krype fritt rundt som du kan i f.eks. Metal Gear Solid serien. Men uansett er snikingen langt i fra ødeleggende av den grunn og spillet gjør uansett opp for dette med alt annet det har å by på. Parkour-lignende elementer som lar deg klatre opp høye bygninger, hoppe over hustak, slenge deg mellom trær o.l, er vanvittig artig. Du har også forskjellig utstyr du kan oppgradere og ta i bruk for å knerte fiendene dine. Piratpistoler, røykbomber, tau og sovepiler er alle tilstede, eller så kan du også bevege deg inn i nærkamp med et par doble sverd. Selv om kampsystemet hovedsakelig kun dreier seg om parering og avvæpning av motstanderen, så fungerer det bra og animasjonene ser veldig heftige ut. Måten du myrder fienden på er også ganske så festlig. Du kan løpe bak dem og legge dem i bakken, kvele dem fra en busk eller henge dem opp etter trærne. Det høres kanskje groteskt ut, men du verden så morsomt det var å snikmyrde noen fra toppen av et hustak, en gren eller en skipsmast. For meg som aldri har vært borti disse spillene var dette nyskapende, friskt og så ufattelig lekent, at jeg noen ganger rett og slett tok meg friheten til å klatre til toppen av det høyeste punktet jeg kunne finne, for deretter bare å stupe ned i vannet.

Et annet fokus spiller legger stor vekt på er seiling og sjøslag. Jeg nevnte i anmeldelsen min av The Legend of Zelda: Wind Waker HD, at jeg i det spillet elsket å seile rundt på havet og det samme kan jeg virkelig si om Black Flag også. Å bare seile rundt og utforske øyer er i seg selv veldig givende, mye takket være de nevnte piratsangene du får servert ombord. Men det er når du seiler inn i en gedigen storm, med høye bølger, tyfoner og fiendtlige skip på hver side, at den spenningsfylte følelsen virkelig slår til. Sjøslagene er kanskje repetive og består som regel bare av skyting med kanoner og annet løskrutt hver eneste gang, men allikevel føles det aldri kjedelig. Skipet ditt kan også oppgraderes til å skade mer, tåle mer eller forandre utseende. Til dette trengs det materialer som du får av å senke, plyndre eller kapre skip. Du finner også noe liggende rundt på havet eller i kister gjemt omkring på øyer, samt at du kan rekruttere en egen flåte du kan sende rundt på oppdrag.

Assassins Creed IV: Black Flag er en enormt underholdende spillopplevelse og selv om jeg har fullført hovedhistorien er jeg langt ifra ferdig med spillet og alle sideaktivitetene det har å tilby. Om Ubisoft har brukt det samme gameplay konseptet siden det første spillet i serien, kan jeg forstå at de som har hengt med siden starten, kan begynne å gå litt lei. For en nybegynner som meg var derimot det hele barnslig gøy fra den første bygningen jeg klatret opp, eller den første fienden jeg myrdet. Piratsettingen er rett og slett herlig på alle mulige måter, fra seiling på havet til sniking mellom hustak og klatring på skipsmaster. Verdenen er stor, åpen og med en gedigen frihetsfølelse. Musikken er fantastisk og passer temaet perfekt. Historien er også mer enn grei nok, selv om den kanskje kunne gravd litt dypere. Alt i alt vil jeg tørre å mene at Black Flag er en vel gjennomført piratopplevelse og et veldig godt spill, uansett om du er en fersk eller erfaren snikmorder. Jeg har alltid likt å gå med hette over hodet, etter dette liker jeg det enda mer.

Spillet er spilt på Wii U og online delen er ikke tatt med.

Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10