Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Bioshock Infinite

Jeg er ikke glad i skytespill. Det er lenge siden jeg spilte gjennom ett. Jeg har prøvd spill som Modern Warfare 2, Bad company 2 og World at War. Jeg fullførte ingen av de. Følte de var kjedelige og lite inspirerte krigsklisjeer. Det eneste skytespillet fra de siste årene som jeg kan huske å ha fullført er Vanquish. Jeg må innrømme at Vanquish ikke er et reint skytespill, men heller mer en action hybrid, og det var muligens derfor jeg likte det så godt. Én skytespillserie sies å være annerledes. Denne serien er kjent for sin historie fremfor sin skytekåthet. Høres bra ut for min del, ikkesant? Vel, jeg var rimelig spent på å prøve ut om dette faktisk var sant i det nye Bioshock Infinite.

"Finn jenta, og slett gjelda di". Litt løst oversatt er det de ordene du får høre når du først begynner historien i Bioshock Infinite. Eller, de aller første ordene du hører er ord som ga meg frysninger: "Booker, are you afraid of God?" "No, but I'm afraid of you.". Uansett, tilbake til begynnelsen av historien; Sammen med to ukjente skikkelser utenfor kysten av Maine, en delstat i USA ved grensen av Canada, får du tildelt en eske med noen få eiendeler i. I eska ligger én pistol og et bilde av jenta. Uten mye forklaring slipper de to skikkelsene deg av på en bitteliten øy med et fyrtårn på.

Protagonisten i spillet, han du spiller som, er Booker DeWitt. Han er en herjet sjel etter å ha vært i krigen, og han har skaffet seg en spillegjeld han er nødt til å betale. Han har ikke penger til det, og derfor må han finne jenta, Elisabeth. Elisabeth er kanskje den viktigste karakteren i spillet, og den som er desidert mest interessant. Samspillet mellom henne og Booker er det som driver historien fremover. På veien møter de mange fiender og må bruke vold eller list for å overvinne dem.

Som jeg nevnte i innledningen er det historien som gjør dette spillet spesielt, og derfor begynner jeg å omtale skytingen og kampene først. Man har tilgang til en rekke våpen, men man kan kun bære med seg to om gangen. Hvilke våpen man velger å oppgradere er derfor et viktig valg. Man bør velge utifra hvilke våpen man liker å bruke. Jeg likte å ha et våpen til nærkamp og et til å ta ut fiender lenger unna. Tilgangen til de forskjellige våpnene legger opp til en stor valgfrihet i hvordan man vil gå fram i kampene.

Vigors er drikker som gir deg muligheten til å mutere ditt eget DNA for å gi deg superkrefter. Eksempler på en Vigor er flammekasting, elektrisk sjokk og morderkråker. Vigors og våpen gir en dynamikk som spilleren kan benytte seg av for å oppnå store fordeler. Dette er gøy og kreativt. For å toppe det hele har man muligheten til å bruke en slags spinnende krok for å benytte seg av nettet av himmelskinner. Disse skinnene brukes egentlig for transport av vogner og slikt, men er like nyttig for deg i kamp, og ganske morsomt.

Jeg spilte på lett vanskelighetsgrad på grunn av mine manglende erfaringer med skytespill. Likevel var dette utfordrende nok for meg. Jeg liker mengden av fiender jeg måtte bekjempe, og jeg liker hvordan det føltes å fyre av et våpen. Kort sagt er jeg fornøyd med kampene, men det er også det. Jeg følte ikke at skytingen og kampene var noe spesielle, og i sammenligning med resten av spillet var de ihvertfall ikke spesielle. De ga meg god underholdning, og mer kan jeg egentlig ikke ønske av et spill i en sjanger jeg ikke liker.

Følelsen og stemningen, og ikke minst troverdigheten, som utviklerne har skapt med verdenen som blir presentert i Bioshock Infinite er enestående. Jeg ville utforske så mye jeg kunne. Omgivelsene jeg beveget meg i gikk gjennom hele spekteret, fra blendende vakkert til skittent og ekkelt. Referanser til vår verden ga en følelse av at jeg var kjent i verdenen, men at jeg samtidig på en måte var kommet feil. Å se åpen rasisme i gatene, eller være vitne til amerikanske presidenter portrettert nærmest som guder, var surrealistisk. Verdenen jeg ble presentert for ga meg mange spørsmål, men få svar. Jeg ble nødt til å gruble og tenke over ikke bare min situasjon i spillet, men også min egen situasjon. Det er en fantastisk ting at spill kan vekke spørsmål om vår eksistens og vår moral.

Få situasjoner i historien i Bioshock Infinite er uspillbare. For det meste tas ikke kontrollen vekk fra spilleren, og dette er noe jeg er kjempefan av. La oss spillere få være med på mest mulig av reisen! Og hvilken reise dette er. Jeg har ingen intensjon om å spoile noen ting, for historien bør oppleves uten at man vet noen ting fra før. Jeg vil heller forsikre deg om at alt som bærer historien fremover er av høyeste kvalitet. Stemmeskuespill, grafikk, lyd, tempo, animasjoner, kunst, alt er bare så vanvittig bra. Selvfølgelig er opplevelsen av et spill subjektivt, men utifra hva jeg kan bedømme er alle aspektene jeg har nevnt objektivt utrolig bra. Når dette er sagt, hadde jeg for å være ærlig problemer med å følge med på historien i perioder. Det hele ble innviklet, men definitivt på en god måte. Og, er du som meg og liker å få blåst tankene dine til himmels (hva nå enn det betyr) så gi dette spillet en sjangse! Jeg tviler sterkt på at du vil angre.

Medlemsanmeldelser8
Samlet karakter: 8.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10