Etter at en forferdelig pandemi utsletter nesten hele befolkningen på planeten, våkner du opp i et kontrolltårn midt i et goldt ørkenlandskap. Den ubehagelige lyden av sandkorn som skraper mot bygningens vinduer er høy mens sandstormen raser videre. Du tar på deg rollen som The Custodian - en vokter - som har til oppgave å gjenoppbygge jordens befolkning. Dette gjør du ved å samle inn DNA som ikke har blitt skadet av pandemien. Du tar bestillinger fra en skapning som flyter i en glassbeholder, koblet til flere ledninger og rør. Skapningen beordrer deg til å redde verden ved å gå på et raid og drepe cyborgmutanter som hindrer deg i å få DNA. Ja, det høres helt vanvittig og bisart ut. Men det fungerer på sitt vis.
Bortsett fra dette oppsettet er plottet mer eller mindre uviktig. Spillets fortelling tar overraskende liten plass, og det er ikke det Behavior Interactive har valgt å fokusere på. Noe som på overflaten er helt greit. Plottet fungerer bare som en stemningsmarkør for spillets estetikk og gameplay. Det er i disse to henseendene at spillet virkelig får spre sine vinger. Estetikken er tatt rett ut av henholdsvis Warhammer 40,000- og DOOM-universene. En rå og mekanisk sci-fi-stil som blander industri med gørr. Miljøet ser ut som en byggeplass fra helvete, og alle veggene i bygningene er dekket av enten motorolje eller blod. Skillet mellom menneske og maskin viskes ut i Meet Your Maker, noe som gir en pervers og motbydelig blanding av det kroppslige og det mekaniske. Gnister fra tungmetall som sveises, blandes med blod og innvoller i en vakker hyllest til den såkalte dystre estetikken.
Perverteringen er spesielt tydelig i karakterdesignet til de forskjellige fiendene du bekjemper. Mennesker, fullstendig maltraktert av ledninger, stål og lamper, står i skarp kontrast til sin sykelig bleke og betente hud. Sammenslåingen av menneske og maskin ses også i miljøet, hvor hodeskaller er vevd inn i ledningene til tak og vegger. Det er en ganske morsom detalj, som minner om Pirates of the Carribiean, der Bootstrap Bill går i ett med veggen til The Flying Dutchman.
Disse detaljene er eksempler på hvor stor kunstnerisk visjon Meet Your Maker har. Spillet har en gjenkjennelig stil som henter inspirasjon fra andre kjente IP-er, men klarer likevel å stå på egne ben.
Dessverre kan ikke det samme sies om spillingen, som også låner elementer fra en rekke forskjellige sjangre og spill. Meet Your Maker består hovedsakelig av to grener - FPS-spill og konstruksjonsspill. Først går du ut og utforsker baner laget av andre spillere for å gå tilbake til kontrolltårnet med ressurser som karakteren din kan bruke til å gå opp i nivå. Deretter lager du egne baner som andre spillere kan utforske. Denne spilløkken er i utgangspunktet forlokkende og interessant, men mister dessverre sin appell etter noen timer. Det skal sies at Behaviour Interactive delvis lykkes i å levere et interessant FPS-spill her, men det varer dessverre bare i noen timer før spillet reduseres til en repeterende gjøremålsliste.
I tillegg til skyting og bygging - som utgjør hovedspillet - fungerer Meet Your Maker også som en dungeon crawler, rogue-like, plattform- og puzzlespill. Det er tydelig å se at spillet er inspirert av spill som DOOM, Portal og Minecraft, men klarer ikke helt å skille seg ut som sitt eget. Det ender dessverre opp med å avhenge for mye av en gimmick. Selv om spillet bevisst har valgt å ikke fokusere på narrativ, kan en sterk historie ha opprettholdt spillerens interesse lenger.
De første timene av Meet Your Maker er interessante, morsomme og utfordrende, men etter en stund forsvinner magien som trekker deg inn til å begynne med.