Menace (Early Access)

Det starter bra, med en trailer som ser inspirert ut av Astartes, Terminator, Aliens og Starship Troopers. Noen fellesnevnere bør det ha, ettersom det er skapt av den talentfulle Syama Pedersen, som står bak prosjekter som Astartes. Det er tydelig at Overhype Studios vet hvordan man bygger opp et spennende univers. Introsekvensen antyder en mørk, dystopisk fremtid. Deres forrige verk, Battle Brothers, er et av mine personlige favorittspill i denne sjangeren, så det var en no-brainer for meg å prøve denne tittelen også. Det er tydelig at studioet har et høyere budsjett, ettersom alt fra grafikken og musikken til mellomsekvensene er betydelig bedre enn tidligere. Du bør imidlertid gå inn i det med tanke på at det fremdeles er mer et indiespill enn en høybudsjettsproduksjon. Selv om studioet har en utgiver, er det grafisk og teknisk ikke engang i nærheten av produksjoner som XCOM 2. Snarere ligner det titler som Xenonauts 2.

Det starter ganske forvirrende med mye informasjon om hvorfor du er der du er, og Overhype Studios har valgt å ikke forklare så mye. Til å begynne med føles det som om du kastes inn i spillet uten å ha spilt en prolog eller forstått verden på noen måte. Det synes jeg er litt synd. Stjernene i dette Early Access-spillet er fraksjonene, verdenen, universet og historien, som alle er svært interessante. Min mistanke er at dette vil bli utvidet senere. Når det er sagt, er det nesten femti timer med innhold å få ut av denne versjonen av tittelen. Du kan sikkert doble det hvis du spiller gjennom innholdet mer enn en gang. Det er ganske mye innhold du får i denne forhåndsversjonen.

Det jeg liker best med tittelen, er troppledersystemet. Du velger en leder for hver gruppe soldater eller en pilot/sjåfør for kjøretøyene dine. De har alle personligheter, stemmeskuespill og snakker med hverandre under oppdragene. Det ligner litt på Jagged Alliance i så måte. Hver gang troppene dine tar ut en fiende eller gjør noe, får du en dose stemmeskuespill, noe som gir oppdragene liv på en måte som mange andre titler i sjangeren ikke klarer å gjøre. Du bryr deg mer om troppene dine, selv om det bare er lederne som deltar i samtalen. Hver leder kan også ha opptil åtte soldater som du kan gi navn hvis du vil. Disse soldatene sier ikke noe, men de påvirkes av utstyret, våpnene og andre gjenstander du gir til gruppelederen mellom oppdragene. Overhype Studios gjorde en god jobb med å gi leiesoldatene personlighet i Battle Brothers, og det er tydelig her også. Hver gruppeleder kan deretter oppgraderes på omtrent samme premisser. Dette må du gjøre for å håndtere fiendene.

Når du starter spillet, er det ikke mye du kan gjøre. Du har få ressurser, og de du har, brukes til å sørge for at soldatene dine har full styrke og er utstyrt med det mest rudimentære utstyret du har tilgang til. Det vil også ta en stund før du kan oppgradere romskipet du kontrollerer. For å skaffe ressurser til å kjøpe mer utstyr og mannskap, oppgradere gruppelederne dine og reparere det skadde romskipet du er om bord på, må du fullføre operasjoner. Hver planet har én eller flere operasjoner, som i sin tur inneholder fire eller flere individuelle oppdrag som du fullfører i rekkefølge. Det fungerer litt som i roguelites, der du velger en vei gjennom en rekke oppdrag. Fullførte oppdrag gir deg fordeler i neste oppdrag, og avhengig av hvilket oppdrag du velger i rekkefølgen, kan de endelige oppdragene påvirkes radikalt. En annen måte å tenke på det på, er det siste oppdraget i Wings of Liberty. Du kan hindre insektene i å grave tunneler eller redusere antallet fiender i senere oppdrag. Det er et robust system som fungerer godt, og hvert oppdrag har en beskrivelse av hvorfor det er fordelaktig, selv om du ikke kan spille alle i løpet av én operasjon.

Når du har fullført operasjonene, får du ressurser til å oppgradere romskipet ditt, noe som er nødvendig. Det kan bety at du har mer informasjon om slagmarkene, at du kan tilkalle luftangrep, eller at du stadig kan rekruttere flere tropper for å forsterke gruppelederne dine. Enkelte soldater vil dø, og du må fylle opp rekkene dine for å overleve de mange truslene du møter. Skulle en hel tropp falle sammen med lederen din, har du et par runder på deg til å redde ham. Dette betyr at du slipper å miste dine dyrebare ledere hvis noe går galt i løpet av oppdraget. Og du kan stole på meg når jeg sier at det kommer til å gå galt, med tanke på hvor store skader enkelte fiender kan påføre soldatene dine. En velplassert granat fra fienden kan være nok til å slå ut troppene dine.

De første fiendene består av mennesker og insekter, men du vil også støte på fraksjonen som har gitt spillet navn. Menneskene består av pirater og andre, men krever at du bruker undertrykkende maskingeværild og god bevegelse fremover bak dekning. Insektene kan derimot lokkes mot troppene dine, og med våpnene dine kan du raskt tilintetgjøre denne typen tropper. Selv de mer pansrede insektene kan effektivt lokkes i feller, og ved hjelp av granatkastere, panserbrytende ammunisjon og andre våpen kan du relativt enkelt ta hånd om dem. Den siste fienden, som er en blanding av Alien og Terminator, er ikke fullt så lett å bekjempe. De har selvmordsbombere, miner, snikskyttere og det som ligner mest på Skynets Hunter-Killer-tanks. De er også en mystisk fiende, og du vet egentlig ikke hvorfor de skaper problemer i dette fremmede solsystemet du befinner deg i.

Selv om AI-en ikke alltid er den smarteste i sin beslutningstaking, er variasjonen og strategiene du må bruke, mangfoldige. Battle Brothers var unikt på den måten at du måtte tenke deg nøye om før du møtte fienden. Du kan ikke bekjempe menneskene i Menace på samme måte som du bekjemper insektene. Med litt flaks vil dette bli utnyttet og utvidet ytterligere, akkurat som i deres forrige tittel. Progresjonen slik den ser ut i denne Early Access-versjonen er basert på at du fullfører operasjoner, kjøper nytt utstyr og oppgraderer både troppene dine og romskipet ditt. Etter en eller et par operasjoner får du ny dialog, og historien beveger seg fremover. Uten å røpe for mye, er jeg nysgjerrig på hva som kommer. Dessverre fikk jeg av en eller annen grunn ikke tilgang til leksikonet i spillet. Det betydde at jeg ikke kunne lese mer om universet og dets komponenter.

Bortsett fra historiefortellingen er kampene spillets hovedattraksjon, og jeg synes de holder et visst vanskelighetsgrad uten å være like vanskelige som Battle Brothers. Du flytter troppene dine gjennom firkanter, og de har et visst antall poeng til å bevege seg, rotere, sette seg ned eller angripe. Noen våpen krever at troppene dine setter seg ned, noe som krever poeng. Dette krever at du må balansere poengene dine, hva du møter, avstand og nærhet til andre troppstyper. Til å begynne med er spillet relativt enkelt; du flytter troppene dine og nedkjemper fiender av samme styrke. Når det tyngre artilleriet ruller inn på slagmarken og du sliter med økonomien, forrykker det balansen litt. Noen kamper er vanskelige på en god måte, men du kjemper mer og mer mot alle odds. Min tanke er at dette kan kreve en liten balanseendring, ettersom jeg følte at spillerens økonomi ikke skalerte perfekt med vanskelighetsgraden. Det er håndterbart, men det føles ikke helt riktig ennå. Spesielt med tanke på at dette ikke forsøker å etterligne vanskelighetsgraden til deres tidligere kreasjoner.

Hvis du liker tanken på å lede en elitestyrke, bygge relasjoner med ulike fraksjoner, kjempe mot filminspirerte fiender og utfordre deg selv i et krevende taktisk turbasert strategispill, er dette et flott spill. Selv om spillet fungerer jevnt og godt, høres bra ut og ikke hadde mange bugs, er det Early Access. Skjelettet til et godt produkt er på plass, det er veldig underholdende, og jeg er fascinert av universet de har bygget opp. Det er ikke helt den samme klare suksessen som Battle Brothers er i dag, men alt potensialet er der. Det er også mye enklere å sette seg inn i, selv om det er utfordrende enkelte steder. Jeg synes imidlertid at ressurssystemet er litt enklere å administrere enn i deres tidligere verk. Det er spennende og vanedannende, og kampene har akkurat passe intensitet i form av lyd, stemmeskuespill og variasjon til at du vil ha mer. Jeg hadde heller ingen tekniske problemer.

Hvis du er som meg og liker studioet bak dette prosjektet, bør du sjekke det ut. Men hvis du er ukjent med sjangeren og studioets tidligere arbeid, bør du være klar over at spillet krever mer av deg enn mange av konkurrentene. Det er en læringskurve her, og du vil tape fra tid til annen. I dette spillet er det ikke mulig å hente seg inn igjen hvis du taper for mye på et tidlig tidspunkt. Det er mulig å håndtere tapet av en enkelt teamleder, ettersom du kan ansette flere via det svarte markedet. Men foreløpig har det ikke den samme følelsen av å komme tilbake etter et tap som i deres forrige tittel eller i XCOM. Du kan imidlertid avbryte en operasjon selv om du har fullført et par oppdrag, på bekostning av et relasjonstap. Det betyr at du aldri blir sittende fast i en loop av fiasko, men kan avbryte og prøve en ny operasjon. Det betyr at du ikke trenger å bekymre deg for mye om å laste inn en lagringsfil på nytt. På den annen side synes jeg det er litt synd at tap ikke er bedre innbakt i produktet.

Oppsummert er det et vellykket spill. Skjelettet til en virkelig god opplevelse er her. Kampene, fiendene og de andre elementene i spillet er varierte og interessante. Den fenomenale introsekvensen kolliderer litt med resten av tittelens produksjonsverdier, men jeg er fornøyd. Det er fortsatt et lite indie-studio som går fra styrke til styrke. Det er et spennende spill med et interessant univers, og Early Access-versjonen kan gi deg opptil femti timer med innhold slik det ser ut på tidspunktet for denne anmeldelsen. Du kan sannsynligvis komme deg gjennom det raskere hvis du skynder deg, og gjenspillingsverdien er høy. Mengden kjøretøy, våpen og utstyr, kombinert med oppgraderingssystemet, åpner for mange måter å spille på. Hver fiendefraksjon krever også sine egne strategier, utstyr og tilnærminger for å vinne. Av disse grunnene kan jeg på det varmeste anbefale Menace. Det skiller seg ut på en god måte i sjangeren og er utfordrende på en god måte.