Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Metroid Dread

Metroid Dread

Tommy har fulgt Samus Arans seneste eventyr, og kan slå fast: De gamle er fremdeles eldst. Nintendo og MercurySteam viser hvordan det skal gjøres.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

I en tid der metroidvania-sjangeren bugner over av solide alternativer, har det nesten vært vanskelig å se for seg hvordan et eventuelt nytt Metroid kan skille seg ut blant titlene. Med tanke på at vi ikke hadde fått et nytt 2D-kapittel i historien siden Metroid Fusion i 2002, virket det nesten litt i overkant håpefullt å håpe på noe mer fra sjangerens egne bestefar.

Metroid Dread

Nå skal det sies at Metroid Dread var noe hærfører Yoshio Sakamoto ønsket å få til allerede på Nintendo DS for en haug med år tilbake, men ble visstnok skrotet gjentatte ganger. Helt fram til spanske MercurySteam gjorde en såpass bra jobb med Metroid: Samus Returns at de fikk det ærefulle oppdraget med å gjenopplive hovedserien, som ikke har fått noe nytt spill siden mageplasket Metroid: Other M for elleve år siden.

Dread starter omtrent der Metroid Fusion endte. Den evige dusørjegeren Samus Aran farer hvileløst rundt i rommet fram til hun får et nødanrop fra planeten ZDR. Der får heltinnen vår et ublidt møte med en hissig figur, og ender nok en gang opp med å miste alle sine våpen og krefter. Dermed er bordet dekket for en fabelaktig reise for å finne tilbake til romskipet og komme seg bort.

Dette er en annonse:
Metroid Dread
Jeg vet at det høres utrolig ut, men lasersiktet gjør det ganske mye enklere å sikte på fiender.

I ekte Metroid-ånd er dette en action-plattformer som stort sett dreier seg om å finne kule oppgraderinger og nye våpen for å kunne nå nye områder og banke opp enda større fiender. Det er tonnevis med hemmeligheter, og det vanker alltid belønninger for de som ønsker å utforske. MercurySteam har også fått plass til noen puzzles, og dermed er alle ingrediensene på plass.

La det være sagt med én gang at det er en sann glede å kunne spille et splitter nytt todimensjonalt Metroid i 2021. Det ser aldeles fantastisk ut, det er massevis av detaljer og flotte bakgrunner. Spillet flyter som aldri før, det er raskt og glatt, Samus er langt hurtigere enn i tidligere eventyr uten at det gjør noe. Faktisk kler det henne ganske godt å fyke av gårde mens alskens utyske i veien blir meiet ned.

Noe jeg var redd for i forkant var at Nintendo og MercurySteam kom til å gjøre Metroid Dread for enkelt, i tråd med hvordan spill har utviklet seg de siste årene. Her har produsentene klart å finne den gylne middelvei hvor man aldri kan bli helt fortapt selv om verdenen er veldig stor.

Dette er en annonse:
Metroid Dread
Adam er ikke verdens mest interessante datamaskin.

Den irriterende datamaskinen Adam, som dukket opp i Fusion, er med denne gangen også. Forrige gang var han en overbehjelpelig type som alltid pekte på hvor du skulle gå. Han var mye av grunnen til at spillet ble såpass lineært og lite åpent som det endte opp med å være. I Dread er han like skravlete når man raser innom navigasjons-rommene, men her er funksjonen hans heller å drive historien framover enn å være til uønsket hjelp. Av og til synes jeg at det kan bli litt mye tekst.

Der Fusion var en svært lineær opplevelse, føles Dread langt mer åpent. Med tanke på hvor stort og omfattende kartet er vil det alltid være et nytt sted å utforske, uten at du bare har ett alternativ til en hver tid. Samtidig er verdenen særdeles levende og vakker. Designet er så utrolig tight, der absolutt ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. Alt har en motivasjon og en funksjon, og er forbilledlig utført. Rett og slett et eksempel til etterfølgelse.

For en Super Metroid-entusiast som meg selv, har jeg skapt en egen myte om at Metroid blir bedre jo mindre tekst det har. Den myten er offisielt busted. Metroid Dread har tidvis ganske mye historie som blir fortalt, men her fungerer det så til de grader.

Metroid Dread
Dette er 2D Metroid! Metroid. I 2D! I 2021!

For alle som måtte være nykommere til serien, tror jeg at Metroid Dread kommer til å fungere fint som en inngangsportal. Alt du behøver av eventuell forkunnskap blir gjenfortalt, og det skal ikke være noe problem å begynne rett på "femmeren". Dette spillet har et langt kvikkere gameplay, og er langt mindre kryptisk enn de tidligere spillene i serien. Der Super Metroid ofte overlot deg totalt til deg selv, er Dread litt mildere i kantene uten at det er noe negativt.

La oss prate litt om spillets horror-element. Rundt om på ZDR befinner det seg en rekke roboter som kalles E.M.M.I. Disse grusomme drapsvåpnene smyger seg gjennom små passasjer og speider rundt om i terrenget, på stadig jakt etter deg. Det er noe fryktinngytende over å se søkelyset deres snitte hjelmen din mens du hører de vemmelige pipelydene. Blir du oppdaget, er det naturligvis total panikkangst, pustestans og lekkasjer i undertøyet. Her har Sakamoto videreført et av Metroid Fusions fremste skrekk-elementer og ganget det opp flere ganger. Virker det? Helt klart.

Metroid Dread
Disse E.M.M.I.-robotene er særdeles urin-i-buksa-fremkallende.

Bossene er digre og utfordrende, og jeg elsket hvert sekund av disse kampene. Det ble en del tap, men det var virkelig gøy å finne ut hvordan man skulle få has på disse digre beistene.

Jeg liker at MercurySteam har gjort litt om på formelen. Omtrent samtlige spill i serien har en viss rutine på rekkefølgen av oppgraderinger. Her har vi en litt forfriskende forandring som puster nytt liv i gamle spor. Noen av de "nye" funksjonene fra Samus Returns er tilbake, og fungerer brillefint. Det er en del forskjellige knapper å forholde seg til, og det tok litt tid å bli kjent med hva alt gjør. Når det omsider sitter, sitter det også veldig bra.

Jeg fikk bekreftet én mistanke da jeg så rulleteksten. Metroid-veteranene Kenji Yamamoto og Minako Hamano har blitt "nedgradert" til supervisors, og to relativt ukjente blad i form av Soshi Abe og Sayako Doi har komponert musikken. Vi får anta at dette er fordi Yamamoto & co er opptatt med et visst annet Metroid-spill som blir brygget i dette øyeblikk. Det er ikke isolert sett noe galt med sporene, og selv om de passer greit til områdene er de ikke bestandig helt på det nivået jeg hadde håpet. Jeg ventet stadig på at musikken skulle ta av, uten at det noen gang skjedde.

Igjen. Musikken er ikke dårlig. Bare ikke helt der oppe. Det er noe med klarinett som jeg ikke får helt til å stemme kombinert med Metroid...

Metroid DreadMetroid Dread

Det tok meg litt tid å innse at det tross alt ikke er 2002 lenger, og at det har skjedd litt på spillfronten siden jeg satt på rommet mitt med GameBoy Advance. Litt innkjøringstid tok det i mitt tilfelle, uten at det påvirker inntrykket i noen grad. Dread er et ekte 2D Metroid i en så moderne drakt man kan få det, og Nintendo viser nok en gang at ingen lager metroidvania-spill bedre enn de som nærmest oppfant sjangeren. For meg vil dette stå som noe av det bedre på Nintendo Switch, og jeg kommer garantert til å blåse gjennom dette flere ganger.

See you next mission!

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Designet er kompakt og gjennomtenkt. Seksjonene med E.M.M.I.-robotene fungerer veldig bra. Kule bosser. Jeg tror dette kommer til å være en fin inngangsportal for nykommere.
-
Musikken er ikke helt der jeg forventer at den skal være. Tidvis litt mye tekst. Kontrollen trenger litt tilvenning før det sitter ordentlig.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Metroid DreadScore

Metroid Dread

ANMELDELSE. Skrevet av Tommy Johnsen

Tommy har fulgt Samus Arans seneste eventyr, og kan slå fast: De gamle er fremdeles eldst. Nintendo og MercurySteam viser hvordan det skal gjøres.



Loading next content