Miasma Chronicles

The Bearded Ladies er i ferd med å sementere sin posisjon som en av de mest overbevisende taktiske RPG-utviklerne. Det svenske studioet har tidligere levert Mutant Year Zero: Road to Eden og har nå lansert oppfølgeren Miasma Chronicles.

Spillet, som utspiller seg i en postapokalyptisk verden, kombinerer en mørk og spennende fortelling med et stramt og utfordrende strategispill. Ideen bak historien er at hovedpersonen Elvis reiser gjennom en verden som er blitt ødelagt av en destruktiv kraft kjent som Miasma, i et forsøk på først å finne moren sin og deretter finne svar på hvorfor Miasma er blitt opphisset og aggressiv, samtidig som han unngår og overvinner truslene som utgjør denne skremmende fremtiden.

Fortellingen er en av styrkene til Miasma Chronicles, ettersom den trekker spilleren inn i spillet med overbevisende dialog og uventede vendinger, samtidig som den ikke er redd for å servere virkelig grusomme og mørke øyeblikk som etterlater deg sjokkert og overrasket. Karakterene er også veldefinerte og interessante å følge, selv om noen av dem nærmest er karikaturer av amerikansk kultur i måten de snakker på i samtaler og når de roper replikker i kampens hete.

Historien styrkes også av de helt fantastiske miljøene og nivåene du kan utforske i sanntid. Det kan være byer fulle av sivile, sumper fulle av muterte froskemonstre, sci-fi-anlegg og mye mer, og uansett hvor du befinner deg i historien, vil du ønske å gå utenfor allfarvei for å plukke opp historier som gir kontekst til verdenen, akseptere sideoppdrag for å få plyndring og erfaring, og også bare generelt løse miljøgåter i håp om å finne noen skjulte godbiter. Disse kan være knyttet til å lese en historieoppføring for å lære en sikker kode, eller de kan kreve at du holder øye med omgivelsene for å finne ledetråder til et skjult område. Hovedoppdragene og kampene er kanskje det viktigste i dette spillet, men det er nok å ta av utover det.

Apropos kamp, Miasma Chronicles bruker et taktisk strategisystem som har noen gode elementer og funksjoner, men også noen av de merkelige frustrasjonene som fortsatt svirrer rundt X-COM-serien. Når du går inn i en kampsituasjon, må du kommandere figurene dine til å bruke de to handlingspunktene sine slik du ønsker. Det kan være å bevege seg og deretter skyte på en fiende, eller det kan være å lade om og deretter kaste en granat, alt etter hva som passer i den aktuelle situasjonen. Det er generelt sett et veldig intuitivt kampopplegg som ikke er overveldet av kompleksitet, selv om høydeforandringer, kraftige Miasma -evner (som kan være ødeleggende, men som ikke er game-breaking), forbruksvarer, elementære skadetyper og -motstander og ulike våpentyper gir mange unike muligheter.

Men når det er sagt, avskyr jeg fortsatt det prosentvise systemet som spillet bruker, der synet definerer hvor vellykket et skudd vil være. Til tross for at fiendens enheter er godt synlige, får du ofte 50 % treffsjanse, eller når du tror at figurene dine er i sikkerhet, finner fienden en måte å snike inn et skudd på. Det kan være frustrerende å håndtere. Kampene er imidlertid det du gjør dem til i Miasma Chronicles, for hvis taktisk strategispill ikke er noe for deg, tar den enkle vanskelighetsgraden brodden av dette og lar deg nyte utforskningen og fortellingen først og fremst, mens de mer krevende vanskelighetsgradene betyr at hvert eneste valg du tar, kan være avgjørende for spillet.

For å gjøre kampene litt mer unike, har Miasma Chronicles også et stealth-element, der du kan plukke ut fiendtlige enheter før du havner i full kamp. Ved å isolere og deretter eliminere fiender med lyddempede våpen og evner kan du redusere antall fiender i spill samtidig, noe som gjør kampene som helhet mye mer tilgjengelige. I tillegg til dette kommer karakterdesignet og den RPG-aktige progresjonen som lar deg bygge Elvis og hans allierte til unike krigere med hver sin kampstil (for eksempel kan roboten Diggs bygges opp til å bli en tanky presence, mens Jade er opptatt av sniking og kritiske treff) ved å bruke ferdighetspoeng og sette inn våpen- og karaktermodifikasjoner. I bunn og grunn er det mye å sette tennene i hvis du ønsker å fordype deg i mer enn bare den unike historien.

Jeg har lagt merke til noen få underlige feil og problemer i løpet av tiden jeg har spilt Miasma Chronicles, inkludert usynlige fiender og fall i bildefrekvensen, men generelt sett er spillets ytelse ganske bra og viser den graden av polering som noen PC-spill i det siste har manglet. Presentasjonen er også eksepsjonell når det gjelder miljødesignet, selv om karaktermodellene til tider virker litt stygge.

Alt i alt er Miasma Chronicles et solid taktikk-RPG som byr på kampopplevelser av god kvalitet, sammen med en historie som er spennende å følge, og alt foregår i en verden du har lyst til å utforske. Det har til tider sine svakheter og problemer, men dybden i RPG-systemene og den solide ytelsen er nok til å holde deg engasjert og underholdt. The Bearded Ladies har servert nok en vinner i taktikk-RPG-rommet.