Minds Beneath Us

Det nylig utgitte indiespillet Minds Beneath Us har absolutt ingenting med milliardprosjektet Cyberpunk 2077 å gjøre. Det er ikke gjennomsyret av samme designstil, det er ikke et actionspill i en åpen verden med rollespillelementer, og det er ikke utviklet av teamet bak The Witcher. Det er ingenting. Absolutt ingenting. Naza. Null og niks. Likevel har jeg i løpet av mine timer med dette spillet ikke klart å slutte å tenke på hvor mye av en bommert realiseringen av science fiction-konseptet generelt og cyberpunk-ånden spesielt som CD Projekt Reds mye hypede blockbuster er og alltid vil være. For det spillet har stort sett ingenting å si. Joda, noen manerer her og der som alle føles som gjennomgående slitne troper, men i det store og hele - null budskap og null reell, gjennomtenkt samfunnskritikk, satire eller innspill i en rasende debatt om fremtidens teknologier og hvordan de vil påvirke oss alle.

Minds Beneath Us er det stikk motsatte. Dette spillet og dets skaper har mye på hjertet, både kontroversielt og provoserende og helt åpenbart. Det er subtilt og tankevekkende, men også opprørende og gripende. Bildet av fremtiden som tegnes her, er ikke bare dystert, ubehagelig og til tider motbydelig - det er også skrevet med en naturlig sans for menneskelig interaksjon, innsiktsfullt og empatisk på en måte som få spill er, eller noensinne har vært. Minds Beneath Us er ikke noe mesterverk innen spillmekanikk, og den enkle grafikken og begrensede interaktiviteten gjør at det vil være fullstendig glemt innen året er omme. Dessverre. Men i en perfekt verden ville vi alle spilt dette spillet, bare for den gode og smarte historiefortellingen.

Fremtiden er mørk, så mørk. I det scenariet vi ser for oss her, er det ikke lenger nok energi til å drive fremtidens hyperdatamaskiner. Det kreves prosessorkraft fra menneskehjernen for å få serverhallene til å spinne, hvorpå menneskene blir gjort til slaver og hensatt i halvlivløse grønnsakstilstander for å produsere nok tankekraft til å drive denne dystopien av dataparker kollektivt. Utviklerne gjør selvfølgelig et poeng av hvordan dagens AI bruker våre tanker, meninger, historier og vår logikk til å trene seg selv, og bruker mange av bekymringene rundt dagens raske utvikling av kunstig intelligens som en måte å kritisere, utdype, analysere og kaste meg som spiller ned i dypere avgrunner enn jeg var forberedt på da spillet ble installert. Det er menneskelighet her, i denne historien. Massevis av det, og det er derfor jeg blir værende og dveler i stedet for å stenge ned og avinstallere. Menneskene i dette eventyret føles ekte. Oppførselen deres føles naturlig for meg, og følelsene deres er ekte. Og det skal Bearbone Studio ha mye av æren for.

Minds Beneath Us er organisert som et pek-og-klikk-eventyr, om du vil, med litt større bevegelsesfrihet. Omgivelsene er tredimensjonale, ultra-vakre og delvis håndtegnede, mens alle figurene og menneskene er håndtegnede sprites, todimensjonale. Kontrasten mellom dem fungerer i perfekt symbiose med kontrasten mellom de ulike temaene som utforskes konseptuelt og tonalt, og miksen mellom de ansiktsløse menneskene, den påtrengende teknologien og slaveriet av menneskeheten i motsetning til de boblende følelsene er - rett og slett fantastisk.

Det mangler litt interaktivitet her, og noen ganger blir dialogsekvensene så lange at det føles som om spillet står stille, men hvis du er forberedt på dette, og hvis du er ute etter et historietungt, tematisk briljant teksteventyr som drypper av samfunnskritikk og naturlig skrevet dialog, er det utvilsomt sommerens overraskelse - Minds Beneath Us, som du bør sjekke ut.