Mio: Memories in Orbit

Hva er det med franske indieutviklere for tiden? Prince of Persia: The Lost Crown, The Rogue Prince of Persia, Shinobi: Art of Vengeance, og suksesshistorien Clair Obscur: Expedition 33 kommer alle fra franske studioer. Nå kommer Mio: Memories in Orbit, utviklet av det lille indie-studioet Douze Dixièmes i utkanten av Paris, og det er et virkelig utmerket Metroidvania som tåler sammenligning med de store i sjangeren.

Mio: Memories in Orbit foregår i/på noe som kalles "The Vessel", som tilsynelatende er et slags "romskip". Skipets fem AI-voktere, kjent som Pearls (The Eye, The Spine, The Blood, The Hand, og The Breath), har plutselig sluttet å fungere. Som den lille humanoide roboten Mio må du nå finne veien rundt i det enorme romskipet, som inneholder en stor by, frodig natur, et stort klokketårn og mye annet, i et forsøk på å gjenopprette romskipets minne ved å finne og reaktivere de fem Pearls, som forhindrer en fullstendig nedstengning.

Mio: Memories in Orbit er et overraskende velfungerende Metroidvania, der det gjør mye riktig og til og med har noen nye og interessante mekanikker. Spillet er inspirert av den japanske filmskaperen og animatøren Hayao Miyazaki, den franske animasjonsfilmen Ernest & Celestine og science fiction-romanen Hyperion. Det er også inspirert av Metroidvania-klassikere som Ori and the Blind Forest og Hollow Knight - og det merkes. På en god måte, vel å merke.

Mio: Memories in Orbit Det er presis plattforming, utfordrende fiender, mye utforskning og mange nye evner som du får tilgang til i løpet av spillet, noe som, helt klassisk, gir deg tilgang til mer og mer av det store kartet. Det hele er krydret med tøffe bosskamper (jeg måtte prøve noen av sjefene 40-50 ganger før jeg klarte å beseire dem), så det har alt du forventer av et Metroidvania-spill, og det føles veldig godt å spille.

Den lille roboten Mio har en slags "hår" eller "tynne, glødende tentakler" på hodet, som virker levende og kan brukes som små gripearmer. De kan brukes til å trykke på knapper, gripe tak i fiender, gripe tak i svevende gripepunkter rundt om i spillverdenen og mye mer (jeg vil ikke avsløre for mye her). Det spesielle er at disse små gripearmene bare fungerer hvis du har nok energi, og energi får du enten ved å berøre bakken i en kort periode eller ved å treffe noen blomster (av den aggressive sorten) som er fylt med energi og plassert på strategiske steder i omgivelsene.

Det er flere sekvenser der du må svinge deg langs gripepunktene med pikselpresise hopp, henge i luften, treffe blomstene for å lade opp energien din, svinge videre, lade opp energien din igjen slik at du kan svinge deg i sikkerhet. Senere i spillet vil det også finnes andre måter å bevege seg på (for eksempel ved å flyte) som bruker den samme energien. Det høres kanskje ganske banalt ut, men bevegelsessystemet fungerer veldig bra, og det endrer litt på måten du spiller et Metroidvania-spill på.

I løpet av spillet får du tilgang til 35 modifikatorer, som alle gir Mio nye evner. I tillegg til disse er det syv spesielle modifikatorer som gir fordeler, men som også har en bakside. Alle disse modifikatorene fyller et varierende antall plasser i en Allocation Matrix, som har totalt 198 plasser, og disse låses kontinuerlig opp for flere av dem, så jo flere plasser du aktiverer i denne matrisen, jo flere modifikatorer kan du bruke.

Vanskelighetsgraden i Mio: Memories in Orbit er middels til høy. Enkelte områder krever svært presise hopp kombinert med ulike knappetrykk som beskrevet ovenfor, og i tillegg er det ofte fiender både på bakken og i luften, noe som kan gjøre det ganske utfordrende. For ikke å snakke om sjefene, som varierer fra helt enkle til ekstremt vanskelige.

Spillet tilbyr imidlertid flere muligheter for å justere vanskelighetsgraden, blant annet ved å aktivere "Eroded Bosses", som gjør at helsen til sjefene reduseres svært sakte hver gang du blir beseiret av dem, noe som øker sjansene dine for å beseire dem hver gang du prøver. Det finnes også "Pacifist", som hindrer fiender i å angripe Mio før Mio angriper dem først (dette er nyttig hvis du bare vil utforske), og "Ground Healing", som helbreder en liten mengde av Mios energi hvis du berører bakken i fem sammenhengende sekunder. Det er verdt å nevne at alle disse nyttige funksjonene er valgfrie, så hvis du vil ha en skikkelig tøff utfordring, kan du ganske enkelt velge å ikke aktivere dem i spillmenyen.

Spillets grafikk er av den typen som ser mye bedre ut i bevegelse enn på statiske skjermbilder. Douze Dixièmes bruker ikke Unreal Engine eller Unity, ettersom de har bygget sin egen spillmotor, noe som er ganske imponerende for en indie-utvikler. Det visuelle ser ut som en levende tegneserie malt med akvarell, så ikke la deg lure av disse skjermbildene, for det ser mye bedre ut i bevegelse.

Lydeffektene er fine, velbalanserte og passer godt sammen med spillets visuelle uttrykk. Det virkelige høydepunktet på lydsiden er imidlertid lydsporet, skrevet av den franske komponisten, musikeren og produsenten Nicolas Gueguen, og det han leverer her er helt fabelaktig. De elektroniske sporene passer perfekt til spillet og høres ut som noe Daft Punk og det norske bandet Röyksopp kunne ha kommet opp med, mens andre ganger er det helt stille pianospill med et stille kor over eller helt stille ambientmusikk som bare ligger der og fyller bakgrunnen. Det er et veldig fint lydspor, og hvis du vil ha en smakebit, kan du lytte til et av sporene fra begynnelsen av spillet nedenfor.

Fans av Metroidvania-sjangeren har blitt bortskjemt i 2025 med Hollow Knight: Silksong, men 2026 har også fått en sterk start på den fronten. Det er ikke mye dårlig å si om Mio: Memories in Orbit, for det fungerer veldig bra, det spiller bra, det føles bra, og det virker også veldig gjennomtenkt. Det gjør mange ting riktig og krysser av for alle de viktige Metroidvania-boksene, samtidig som det tilfører noe nytt til hvordan et slikt spill skal settes sammen. Hvis jeg skulle påpeke én ting, skulle jeg gjerne sett noen flere fiendetyper, men det er egentlig det eneste av betydning, for jeg synes resten passer veldig godt sammen. Hvis vi skulle gitt det høyeste poengsummen, ville vi nok gjerne sett litt mer innovasjon i gameplayet som virkelig kunne ha flyttet sjangeren fremover, men når det er sagt, vil jeg gjerne understreke at Mio: Memories in Orbit er et virkelig vellykket spill.

Hvis du vil oppleve et Metroidvania med en litt mer tilgivende vanskelighetsgrad, uten å være lett på noen måte, så anbefaler jeg på det varmeste å sjekke ut Mio: Memories of Orbit. Spillet selges til en svært rimelig pris på £15 og vil også være tilgjengelig på Game Pass på utgivelsesdagen, så det er vanskelig å finne en unnskyldning for ikke å gi dette spillet en sjanse.

Mio: Memories of Orbit får 2026 en veldig god start, og hvis dette er standarden for året, så gleder jeg meg til det som kommer.