Mixture

Hver gang jeg går inn i den virtuelle virkeligheten er det med stor glede og forventning, til tross for at jeg for lengst har innsett, litt bittert, at de fleste opplevelsene formatet byr på, ikke når de store høyder. Likevel kan jeg ikke annet enn å håpe at jeg blir underholdt. Litt naivt, kanskje, men det er noe med å ta på seg hjelmen og forsvinne inn i en verden som tiltaler meg. Jeg tror at formatet i seg selv og den unike opplevelsen det tilbyr, har et enormt potensial, men heldigvis er jeg en såpass erfaren spillveteran at jeg kan oppdage et dårlig spill uansett hvor kult jeg synes VR er. Den umiddelbare tiltrekningen spiller ingen rolle hvis spillet senere viser seg å være kjedelig.

Sola er navnet på den lille ridderen i skinnende rustning som jeg styrer gjennom dette fantasy-eventyret. Selve konseptet er inspirert av de fantastiske Moss -titlene som jeg mener tilhører det øvre sjiktet av virkelig gode VR-opplevelser. Jeg følger Sola fra et opphøyet perspektiv samtidig som jeg fungerer som en slags hjelpende hånd i de vanskelighetene hun møter. Hovedmekanikken i spillet er både smart og frustrerende på samme tid, og ironisk nok både forsterker og svekker den opplevelsen. Rundt omkring i omgivelsene finnes det ulike former for stoffer som jeg kan samle inn, deretter kan jeg åpne et hjul og fylle en flaske som jeg kan kaste for å påvirke både omgivelser og fiender. Det aller første er noe som ligner på lim som for eksempel tetter igjen hull eller får fiender til å sette seg fast. Det andre gjør at Sola for eksempel kan hoppe på plattformer eller forvandle fiender til styrende prosjektiler.

Det er et finurlig, interaktivt og morsomt konsept som er mye brukt. Utførelsen er imidlertid ikke helt perfekt, verken når jeg fikler med hjulet der jeg velger hvilket stoff jeg vil fylle en flaske med, eller når jeg kaster den, noe som ikke alltid lykkes. Selv med automatisk sikting hender det at flaskene treffer for kort eller ikke når frem i det hele tatt, men det fungerer stort sett. Det blir imidlertid ganske frustrerende i kamper eller når man skal hoppe på en plattform som krever timing, og det er noe som hadde trengt litt finpussing for å fungere godt. Ideen om å styre helten med joystick og knapper samtidig som du bruker hendene og gjør bevegelser føles bra, men her hadde det trengt å fungere enda bedre for at dette virkelig skulle løfte spillet.

Bortsett fra noen miljøbaserte gåter, er det rikelig med kamp i Mixture. Det liker å kaste flere fiender mot deg samtidig, og bruken av den nevnte limflasken er et godt verktøy her, logisk nok fordi den får fiender til å stoppe i en kort periode. Ellers kan Sola unnvike angrep med en rask bevegelse. Spillet låser noen ganger noen områder der du må beseire alle fiender før du kan gå videre, og det er flere av disse øyeblikkene som føles som om de er direkte inspirert av Moss, så hvis du har spilt det, er det mye som er gjenkjennelig. Mye av sjarmen fra disse spillene mangler imidlertid, spesielt eventyrsjarmen og en historie som følger med eventyret. Det finnes en slik historie, men den er utrolig mangelfull, og ingen karakterer eller mellomsekvenser gjør noe særlig for å skape spenning.

Designen og musikken er dessverre også ganske kjedelig. Det er noen gode og storslåtte øyeblikk der VR får skinne litt, og utsikten og nivåene er noen steder ganske mektige, om enn ganske nakne og ikke så estetisk tiltalende. Det er skarpe farger og gode kontraster, men det er mange karrige og steinete landskap som er fattige på detaljer og liv. Problemet er i stor grad at selv når ting som flora og miljøer varieres, får den visuelle stilen likevel alt til å virke støpt i samme kantede mal. Dessuten har karakterene et slags mumlende The Sims-lignende språk i stedet for ekte stemmer, noe som ikke føles særlig godt utført. Grafikken er langt fra stygg, men ikke noe som virkelig imponerer.

Mixture er generelt ganske morsomt, men underholdningen trekkes dessverre ned av noen enkle ting. For det første beveger Sola seg ganske tregt, og for de av oss som liker å snu kameraet helt rundt i stedet for å la det hoppe rundt, føles selv dette desperat tregt å gjøre. Dette resulterer i et generelt tempo og en flyt som ikke appellerer til meg, for jeg hadde ønsket meg mye mer smidighet og fart. Med tiden kan du låse opp flere angrep og andre oppgraderinger, noe som gjør slike ting litt bedre, men det er fortsatt synd at hastigheten til karakteren jeg styrer og kameraet føles altfor treg.

Mixture er en blandet fornøyelse. Det har et unikt konsept med å samle materialer og bruke dem, og man føler seg involvert når man får gjøre mer enn bare å styre figuren. Perspektivet som brukes, som vi har sett i Moss og Astro Bot, gjør det hele funksjonelt og oversiktlig. Det er et snev av fantasi som likevel gjør det ganske morsomt, men samtidig føles det ganske visuelt kjedelig, og til slutt er det bare et fint eventyr både som spill og som opplevelse i VR.