Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Monster Hunter World: Iceborne

Monster Hunter World: Iceborne

Julen kommer tidlig i år, for den snødekkede gaven kalt Iceborne er intet mindre enn en himmelsk feiring av alt som er essensen av Monster Hunter.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Det gikk nylig opp for meg at jeg har vært Monster Hunter-fan i nesten ti år. Som aktivt spillende har det dog kun vært halvparten av det tiåret, men serien har fastholdt min nysgjerrighet i skremmende lang tid. Dette til tross for at den eneste egentlige nyere utviklingen i spillserien har vært av grafisk og voluminøs karakter. Så hvorfor vender jeg så tilbake igjen og igjen, for å egentlig spille det samme spillet gang på gang? Essensen av Monster Hunter World: Iceborne forklarer det overraskende godt. Selv om Iceborne gjør presis det forventede, er jeg enda overrasket over hvor mye jeg egentlig får ut av det.

Nå har jeg spilt Monster Hunter World: Iceborne i over hundre timer, og det er tydelig at utviklerne av Monster Hunter-serien ikke har tenkt til å skru ned tempoet. Jeg håpet på mer utfordring; Master Rank tilbyr mer enn rikelig. Jeg ba om mer en mer eksotisk rolleliste av monstre; ikke bare har Glavenus rammet snøteppet i Hoarfrost Reach, men det har Bandaro, Narcacuga og Brachydios også. Jeg ville ha mer voldsomt utstyr; de nye nivå 4 dekorasjonene, og mulighet for Layered Armor leverer.

Okay, vi tar den litt fra toppen, før jeg snubler over mine egne føtter i ekstase. Nå, snart to år etter lanseringen, begynte Monster Hunter: World å føles litt tynt. De tidsbestemte begivenhetene - som Kulve Taroth og diverse Tempered-monstre - hadde smurt litt for lite smør utover for mye brød. Iceborne var en nødvendighet for å sprøyte litt adrenalin inn i spillet. Det tilfredsstillende gameplayet måtte gjenopprettes. Det har Capcoms produksjons-team forsøkt med introduksjonen av et nytt - og meget stort - område i Hoarfrost Reach, en hovedby, Seliana, med sine egne severdigheter og en hel hær av nye monstre. Her kommer også varianter av velkjente monstre fra Monster Hunter: World.

Monster Hunter World: Iceborne
Monster Hunter World: IceborneMonster Hunter World: IceborneMonster Hunter World: Iceborne

Premisset begynner med en mystisk "sang" og gjenoppstandelsen av en såkalt Elder Dragon - is-drage-ørnen-hva-det-nå-enn-er Velkhana - og en større migrasjon av Legiana til et nytt snølandskap. Dette forekommer umiddelbart etter at du har gjennomført hovedhistorien i grunnspillet, dog meget sømløst så du med det samme kan komme i gang med å låse opp alt det nye innholdet. Det er nå din jobb som jeger, sammen med din partner og alle de andre vennene du har møtt i den nye verden, å finne ut hvorfor. Det viser seg at økosystemet enda en gang har blitt kastet ut i en omstridt forandring, og at Velkhana har tenkt til å fryse ned hele den nye verden. Monster Hunter og historiefortelling er fortsatt en litt tafatt symbiose, vil jeg innrømme, i det Icebornes fortelling sånn sett er den samme som i World. Litt mer rett frem og mindre i veien enn i grunnspillet, men ikke original eller interessant. Det er noen små støt til moderne tiders klimaforandringsdebatt, men ellers er det ganske tannløst.

Jeg har enda ikke kjent en monsterjeger som spiller Monster Hunter for historien, det skal sies. Heldigvis leverer Iceborne masser av annet - og bedre - underholdning enn sin fortelling. Innledningsvis var jeg dog en smule bekymret, da en rekke av de første nye monstrene var gamle design med ny maling, men det gikk ikke lang tid før denne pannerynken ble erstattet med et stort smil og vidåpne øyne. Ja, bevares, det er tre forskjellige utgaver av Narcacuga, presentert som hvert sitt unike monster, men det kan jeg leve med når vi får kastet inn klassikere som Rajang, Glavenus og Barchydios. Selv om sistnevnte er hver sin dinosaur, hvor den ene har et sverdblad som hale og den andre er en sprengfarlig Mike Tyson i tyrannosaurus-format, plasserer alle tre seg deilig som annerledes opplevelses-innspark til resten av galleriet. Utover det kommer nye anslag som Banbaro, og selvfølgelig Velkhana som helt klare høydepunkter. Med Brachydios, for eksempel, må du ikke bare holde øye med de to boksesekkene den har som hender, men også det eksploderende slimet den etterlater. Banbaro har enorme horn den bruker til å kaste sten og trær etter deg, foruten å slå deg ned ved hver anledning.

Monster Hunter World: Iceborne

Det er den slags annerledes design som manglet i mengden av taklende øgler og ildspyttende drager fra grunnspillet. Jeg kan se for meg at det har sittet en produksjonsleder et eller annet sted som har hatt samme tanke. Store hjerner tenker jo ofte likt, og derfor introduserer Monster Hunter World: Iceborne også noe jeg innledningsvist hadde ønsket Tempered-utgavene var; Variant monstre. Viper Tobi-Kadachi, for eksempel, likner og oppfører seg som en vanlig Tobi-Kadachi, men skyter med giftige pigger i stedet for strøm. Min absolutte yndlings var Fulgur Anjanath som gikk fullstendig i sving med lynnedslag og elektrisk spytt; Flintstones møter Tesla med andre ord. Disse har også fått en ny omgang lakk foruten deres nye evner. Med disse simple tiltakene klarer Iceborne å bringe helt nytt liv til monstre jeg ellers var møkklei av å jakte på. Med grafikkmotorens fokus på ville visuelle opplevelser er jeg virkelig glad for at Capcom har turt å ta litt flere sjanser hva angår grafisk design med de nye monstrene også. Samtlige av disse nyankomstene mangler kanskje et lite plaster eller to for å rette opp på et par hit- og hurtboxes, men teknisk sett er implementeringen av nye og gamle monstre i nye og gamle områder overraskende grundig.

Fra de nye monstrene kommer også helt vilt overdrevet mye nytt utstyr. Hvis man synes våpendesignet allerede var ganske overdrevet - Xevo'jima og Kulve Taroth-udstyr, jeg ser på dere - har man noe i vente i Iceborne. Hvis du finner uproporsjonalt og urealistisk utstyr provoserende, så er nok ikke dette spillet noe for deg, og spesielt ikke etter Iceborne. Utvidelsen endrer også en rekke ting i grunnspillet; du kan nå selv ri rundt på mindre monstre, og du kan utsmykke de såkalte mantles - kapperne - med decorations. Den såkalte clutch claw tilføyer en helt ny dynamikk til jakten mot de store beistene, hvor du kan hekte deg fast i et svekket eller vandrende monster, stikke det så monsteret endrer kurs eller gjøre et unikt angrep avhengig av hvilket våpen du bruker. Plutselig blir slåssingen noe helt annet, i stedet for å slå, blokkere eller hoppe til siden, for deretter å angripe igjen. Du kan nå slåss presis som du vil, utkle din jeger presis som du ønsker, og den friheten gjenoppfrisker virkelig det litt utkjørte grunnspillet. Mulighetene føles uendelige.

Monster Hunter World: Iceborne
Monster Hunter World: Iceborne

Det handler dog ikke kun alt om deg og dine behov. Din kjære kattekamerat, den evig trofaste Palico, har fått en stor utstyrsoverhaling. Samtlige spesial-våpen du har fått av diverse katteklaner i den nye verden har fått nye evner, og kan nå trenes opp til nivå 15 i stedet for 10. For eksempel kan din Palico nå gjenopplive deg med Vigorwasp Spray eller avfyre bomber av fyrverkeri med Meowlatow Cocktail. Sistnevnte var en stor hjelp for meg siden jeg ikke fikk spilt med andre på grunn av embargo. Jeg kunne nå lene meg litt opp for å se min Palico sprenge ting i luften, mens jeg brukte min Health Booster bak skjoldet mitt. Det ser også ut til å være det primære poenget med tilføyelsene; å gjøre livet litt lettere for de som heller jakter alene enn sammen med andre.

Hva angår Hoarfrost Reach er det intet annet å si enn at det er et vakkert og realistisk skandinavisk is-landskap. Dine føtter tegner flotte spor i snøen når du vandrer rundt og utforsker, og når du ruller til side eller hopper ned i snøen blir din jeger dekket i et tynt lag snø. Jeg undrer litt på hvorfor denne utvidelsen ikke skjer på samme tid på konsoll og PC. Jeg er utmerket godt klar over at det fra starten har vært to forskjellige prosjekter, men den modellen er så ergerlig elendig at nå ville ha vært en åpenlys mulighet for å gjøre suksessen med Monster Hunter: World litt mer sammenhengende.

Denne lille haken er dog langt fra nok til å trekke sleve spillopplevelsen ned i sølen. Monster Hunter World: Iceborne, med få unntak, leverer hva det burde og mer til. Jeg er langt ifra ferdig med utvidelsen, og jeg har allerede spilt det nye innholdet i over hundre timer. Iceborne klarer å gjenopplive spillet, og ankommer på helt riktig tidspunkt. Forhåpentligvis kommer det også mer nytt innhold, for det ligger tydelig i kortene at Monster Hunter-rutsjebanen ikke ser ut til å senke hastigheten helt enda. Spesielt nå som det er så mange forskjellige måter å kaste seg over jakten på, og at man ikke lenger er så avhengig av andre spillere lenger. Det er bossrush av beste slag. Jeg ønsker mine felles jaktkamerater hell og lykke i det frosne landskapet, og jeg håper vi sees der ute.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
Monster Hunter World: Iceborne
Monster Hunter World: Iceborne
Monster Hunter World: Iceborne
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Clutch Claw-funksjonen gjør kampene annerledes dynamiske, Hoarfrost Reach er fylt til randen med innholdt, Utvidet Palico-utstyr gjør din kattekompanjong langt mer verdifull, Nye monstre puster nytt liv i utfordringen
-
Historien er ganske tannløs og likegyldig, Forskjellig lanseringsdato for konsoll og PC
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Monster Hunter World: IceborneScore

Monster Hunter World: Iceborne

ANMELDELSE. Skrevet av Søren Svanhof

Julen kommer tidlig i år, for den snødekkede gaven kalt Iceborne er intet mindre enn en himmelsk feiring av alt som er essensen av Monster Hunter.



Loading next content