Mortal Kombat 1

La meg begynne med å innrømme at jeg alltid har elsket Mortal Kombat -serien. Jeg spilte det for første gang før det første spillet i det hele tatt var tilgjengelig på konsoll i en fornøyelsespark i Finland, og resten er historie. Helt siden Mortal Kombat II har jeg hatt Kung Lao som favoritt, og han har stort sett vært den samme gjennom alle spillene. Inntil nå, vel å merke.

Mortal Kombat 1 er en slags reboot av serien uten egentlig å være en reboot. Den fortsetter etter hendelsene i Mortal Kombat 11, men her har Liu Kang blitt gudenes gud, og han har omformet universet for å gi alle mennesker en sjanse til et godt liv. Dette har resultert i et stort rolleskifte, og det har også gitt NetherRealm Studios muligheten til å endre alle karakterene. Selv om det er relativt få helt nye navn i Mortal Kombat 1 - alle fighterne føles ferske nettopp fordi de er oppdaterte versjoner av seg selv, og folk som Rain, Mileena og Raiden er så forskjellige at de like gjerne kan betraktes som helt nye fightere.

Men den største attraksjonen og snakkisen for Mortal Kombat 1 har nok ikke først og fremst vært rebooten av universet, men de såkalte Kameo Fighters. Et utvalg på 15 slåsskjemper som er klare til å hoppe inn med et tastetrykk og endre forutsetningene for kampene, før de like raskt forsvinner igjen (i seg selv ikke noe nytt fenomen, det finnes mange kampspill som fungerer slik). Det er noe som på papiret har potensial til å endre mye av kampene, og jeg merker meg at selv jeg, som Mortal Kombat-veteran, trengte noen kamper for å bli varm i trøya og lære at angrepene kan komme selv om hovedmotstanderen ikke gjør noe.

En ting som ikke har blitt snakket så mye om, er hvor fint NetherRealm Studios har strømlinjeformet spillet. Antall supermålere er redusert og gjort mer intuitivt, det er lettere å improvisere kombinasjoner og tempoet er økt. Sistnevnte i kombinasjon med veldig fine animasjoner og superstabile 60 bilder i sekundet (Xbox Series X i mitt tilfelle) gjør det til en fryd å danse over arenaene for å spre død og vold på en måte som ingen andre spill noensinne tilbyr.

Til tross for alle de nye funksjonene er det fortsatt Mortal Kombat vi snakker om. Knappene er akkurat der de skal være, du kan blokkere med et tastetrykk, kastene fungerer som alltid, og generelt er det lett å bli komfortabel.

Men... når det gjelder Kameo-kjemperne blir jeg ikke helt kvitt følelsen av at det føles litt gimmicky. Mortal Kombat har lenge hatt måter å modifisere fighterne sine på, men her må du velge riktig Kameo Fighter for å få en virkelig skarp kombinasjon, og jeg synes spontant ikke det føles som om balansen er helt der her. Joda, med 15 valgmuligheter er det ikke sikkert at alle gir mening, men når jeg lar Kung Lao få hjelp av Frost eller Kano, får jeg følelsen av at den er litt for mektig sammenlignet med den hjelpeløse Stryker.

Dessuten synes jeg egentlig ikke den tilfører spillet så mye annet enn å være en prangende ting å bruke, og det er faktisk verre. Jeg hadde uansett foretrukket en mer tradisjonell tilnærming her, og det å ha en haug med sidekarakterer som hopper inn og ut i løpet av kampene ser mest plundrete ut. Det er imidlertid aldri noe stort problem (eller et problem i det hele tatt). Kampene er veldig jevne, og følelsen av kontroll jeg har over karakteren min er ny i serien. Jeg likte også Mortal Kombat 11, men det var merkbart tyngre og klønete enn Liu Kangs nye, elegante univers.

Det nye universet er ikke bare en unnskyldning for å gjøre om alle fighterne, men det spiller også en stor rolle i kampanjen. Dette er et aspekt jeg vanligvis ikke bryr meg så mye om i kampspill, rett og slett fordi det som regel er ubrukelig. Det finnes i utgangspunktet to unntak, Tekken og Mortal Kombat. Og ja. I 15 kapitler følger vi en stadig mer meningsløs historie som lar oss spille som de fleste karakterene. Siden NetherRealm er så gode på dette, er det vanskelig å rangere de ulike spillenes kampanjer, men jeg vil definitivt si at dette er en av de beste de har gitt ut. Jeg skal ikke spoile moroa for deg, men vær forberedt på klassiske figurer i helt nye roller, noen fine overraskelser og noen kjevefallende øyeblikk. Jeg tror også det er lettere for nybegynnere å forstå hva historien handler om denne gangen, siden det er en slags reboot av historien (men ikke i den grad det hørtes ut som i forhåndsvisningene).

I tillegg til kampanjen finnes det også en ny spillmodus som heter Invasion. Det har et brettspillpreg over seg, men er egentlig bare en måte å dele ut slag på og låse opp ting og stige i nivå. Jeg var ingen stor fan av Krypt i Mortal Kombat 11 fordi det tok så lang tid å låse opp ting, men jeg tror likevel jeg foretrekker det fremfor det tomme Invasion som aldri engasjerer. Towers er selvfølgelig fortsatt der og kan spilles online. For min del spiller jeg imidlertid alltid versus i kampspill, så det føles OK for meg, men jeg tror noen vil synes Mortal Kombat 1 er litt tomt når kampanjen er fullført etter omtrent seks timer. NetherRealm selv ser ut til å ha innsett dette og har forsøkt å skape litt kunstig dybde ved å inkludere ikke mindre enn fire ulike valutaer for å låse opp ting.

Grafisk sett er Mortal Kombat 1 en fryd for øyet. Bortsett fra det faktum at mellomsekvensene bare kjører med 30 bilder i sekundet, er det gjennomgående veldig flott og flyter godt. Banene er godt utført, figurene er flotte, lyseffektene er suverene og animasjonsarbeidet er førsteklasses. Når jeg sammenligner det med Street Fighter 6, føles det nesten som om det er en konsollgenerasjon til Mortal Kombats fordel. Presentasjonen er også veldig fin, om enn litt treg når man skal velge nye figurer og lignende. Jeg vil også gi en honnør til stemmeskuespillet, det er veldig bra, men musikken er mer anonym denne gangen. Aldri dårlig, men heller ikke noe jeg husker.

Før jeg begynner å avrunde teksten og dele ut karakteren min, vil jeg nevne spillets ultravold. Det er tross alt det Mortal Kombat fortsatt er mest kjent for. Og for de som var redde for at det skulle tones ned, har jeg gode nyheter. Volden her er faktisk enda mer grotesk enn i Mortal Kombat 11, og selv om Fatal Blows alltid har vært dødelige, er de her til tider direkte lattervekkende. På en god måte. Når det gjelder hvordan de fungerer, er de også vanskeligere å få inn og tar ikke like mye skade, noe som gir mer spennende kamper.

Når jeg nå oppsummerer pakken som NetherRealm Studios tilbyr, er jeg alt i alt veldig fornøyd. Mortal Kombat er tilbake med brask og bram, og utviklerne har virkelig våget å endre både gameplay og innramming og presentere alt med flott grafikk. Kampanjen er så bra at alle bør spille gjennom den, men utover det er det ikke så mye å gjøre for øyeblikket for de som foretrekker singleplayer. Kameo Fighters føles som noe som kunne vært hoppet over, men ikke fordi de er dårlige, men fordi de rett og slett ikke tilfører nok. Men så lenge du spiller mot menneskelig motstand, enten det er online eller lokalt, har du førsteklasses underholdning å se frem til, og rebooten er en gyllen mulighet for nye fans til å bli kjent med serien, mens vi eldre rever kan kose oss med å bli kjent med universet på nytt.