Motorola Razr 50 Ultra

Jeg er ikke så veldig "interessert" i sammenleggbare telefoner i flip-stil, selv om jeg lett kan på en måte se hverdagsbruken av slike enheter. Jeg synes ikke at 6,1-tommers smarttelefoner er til stor ulempe i hverdagen, og jeg er ikke desperat etter å gjøre dem mindre. Men samtidig er jeg klar over at noen mennesker gjør det, og ikke bare det; alle former for allsidighet i én og samme enhet bør oppmuntres, synes jeg.

Ta Motorolas Razr 50 Ultra som et eksempel, uten tvil en av årets beste smarttelefoner, som av helt andre grunner står skulder ved skulder med Google Pixel 9 Pro Fold som et lysende eksempel på hva sammenleggbare telefoner kan gjøre. I skrivende stund tilbys denne telefonen for rundt £800, og det er med 512 GB plass. Det er ikke spart på brikkesettet på innsiden, verken skjermene eller andre aspekter ved konstruksjonen, og likevel er tilsvarende Samsung Galaxy S24 omtrent betydelig dyrere. Det er helt vanvittig.

Denne anmeldelsen er stort sett bare gode nyheter. Først og fremst har Motorola gjort det fysiske designet morsomt, og du kan få en rekke farger, men også velge materiale på baksiden. Vi fikk den mørkegrønne i en variant av økoskinn. Det føles godt, og systemfargene er matchet direkte. I tillegg er det førsteklasses materialer som brukes her. Glasset på den lille skjermen er Gorilla Glass Victus, rammen er av aluminium, det er dual SIM, IPX8-sertifisering, et 4000 mAh-batteri, 45 watts kablet lading og til og med 15 watts trådløs lading. Se, ingen kompromisser her.

Hele fronten er et stort 4" 1272x1080 berøringspanel - det er også et LTPO OLED med Dolby Vision, 165Hz oppdateringsfrekvens, HDR10+ og 2400 NITS lysstyrke. Det er ganske vilt til å være en frontskjerm, men du kan faktisk åpne alle apper, utføre alle systemfunksjoner, se Netflix, åpne NemID - alt er her, og fordi telefonen er så utsøkt utformet, vil du ofte bare holde den lukket og utføre disse små hverdagslige oppgavene med frontskjermen.

Når du åpner den opp, får du tilsvarende en iPhone 16 Pro Max -skjermstørrelse på 6,9", og nok en gang er det 165HZ, LTPO - hele pakka. Dette er virkelig fantastiske skjermer, begge med dyp kontrast, fantastisk Pantone-validert fargekalibrering og intens lysstyrke. En gang i tiden betydde en sammenleggbar skjerm at man måtte ofre kvalitet - det er ikke tilfelle her.

Razr 50 Ultra bruker en Snapdragon 8s Gen 3 sammen med 12 GB RAM og opptil 512 GB UFS 4.0-lagringsplass - igjen, ingen kompromisser her. Den presterer akkurat slik man forventer av et flaggskip, og den har lovet tre OS-oppgraderinger (noe som virkelig ikke er bransjens beste løfte i så måte). Jeg vil imidlertid påstå at denne kommer til å holde seg kvikk i lang, lang tid.

Jeg sa at det "stort sett" bare var gode nyheter her, og det mente jeg. Men det er synd at Motorola har valgt et 2x teleobjektiv i stedet for et mye mer brukbart ultravidvinkelobjektiv. Det er 50 megapiksler på f/2.0, og Motorola har ganske solid fargekjemi og skarphet. Disse bildene er skarpe uten å være prangende, ingen tvil om det, og du kan stole på at det fanger feriepizzaen din eller til og med et barbilde eller to under dårlige lysforhold. Men du mangler den bredere synsvinkelen til et ultravidvinkelobjektiv, og selv om et teleobjektiv har lettere for å oppdage dybde og dermed tar litt bedre portretter, er bare 2x stort sett ubrukelig som optisk zoom. Det morsomme er at den billigere Razr i år bare bytter ut teleobjektivet med et ultravidvinkelobjektiv - merkelig!

Når det er sagt, kan 512 GB-versjonen bli din for bare £ 800. Det er jo helt vanvittig. Ikke bare er maskinvaren langt mer allsidig, alt ved denne telefonen er stort sett en slam dunk. Den er ikke transformativ, som Pixel 9 Pro Fold, men dette er blant årets beste. Det er det ingen tvil om.