NASCAR 25

"Jeg har bare tre ting å si: Gud velsigne våre tropper, Gud velsigne Amerika, og mine herrer... START MOTORENE!" Få korte klipp gjør meg så glad på så kort tid som Kevin James' nå 15 år gamle NASCAR-brøl. Det er utrolig minneverdig, akkurat så ikonisk som NASCAR-racing noen ganger kan være. Og det har det vært de siste årene, da de har tilbudt vanvittig underholdende racing som har funnet sted på baner som er gjenkjennelige for dem som har tilbrakt timevis i simracingens verden. Jeg foretrekker europeisk touringcar-racing og GT3 fremfor NASCAR alle dager i uken, og jeg ser heller på IndyCar, men samtidig ville jeg lyve hvis jeg prøvde å påstå at NASCAR ikke utløser min brennende interesse for racing, slik det alltid har gjort.

Jeg kommer for eksempel aldri til å glemme Papyrus' ikoniske NASCAR Racing 3 fra 1999, som på mange måter flyttet grensene for hva som var mulig i racingsjangeren, satte en ny standard og underholdt på de mest kongelige (og mest realistisk kompromissløse) premisser. I løpet av de siste ti årene har imidlertid NASCAR-spillene ikke bare gått i glemmeboken, til tross for at de er utviklet og utgitt, de har blitt så kjedelige at jeg rett og slett har hoppet over de fleste av dem med NASCAR-logoen på omslaget. Dessverre. Motorsport Games' mye utskjelte NASCAR 21: Ignition var ikke bra, og det var heller ikke Monster Games' nyeste titler som NASCAR: Heat 4, Heat 3 og Heat 2. Jeg likte heller ikke NASCAR: Heat Evolution, og jeg har lenge ment at Monster Games er gjennomgående middelmådig når det gjelder å utvikle underholdende racingspill.

Det var derfor litt trist å se iRacing Motorsports Simulation, med Papyrus -ikonet og simuleringsguruen Dave Kaemmer i spissen, kjøpe opp Monster Games for drøyt tre år siden, slik at de kunne fortsette å utvikle lisensierte NASCAR-spill for PC, PlayStation og Xbox under nytt navn. Deres første tittel siden den gang, under navnet iRacing Studios, er nå her, og det heter NASCAR 25. Jeg har testet det (konsollversjonen) i litt over en uke, og jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg var spesielt imponert.

NASCAR 25 er ikke basert på spillmotoren fra verdens mest populære racingsimulator, iRacing, men er bygget på Unreal Engine 5 med deler av NASCAR-fysikken lånt fra iRacing, ifølge Kaemmer selv. Bilmodellene er overført for å sikre ekstrem realisme i hvordan de ser ut og fungerer, ifølge utviklerne selv, men selv der... Allerede fra starten av er det tydelig at Keammer & Co har lagt mer arbeid i markedsføringsfloskler enn faktisk utvikling, for allerede fra første løp er det mye å utsette på hvor "realistiske" disse lånte bilmodellene er. De mangler nemlig mange detaljer fra de virkelige bilene. Det er ingen bremseklaffer, ingen bremsedetaljer, føreren berører ikke engang den sekvensielle girspaken når han girer hvis du bruker cockpit view, og det blir raskt åpenbart for meg at dette ikke er en simulator basert på iRacing, som utviklerne har sagt. Dette er NASCAR Heat igjen, markedsført som et iRacing spill.

Utviklernes idé her er ikke ekstrem realisme, da det er mangel på detaljer i force feedback-delen og hvordan den skal formidle hva som skjer i bilene. Tanken er heller ikke at du skal kjøre dette i en sim-rigg med et direktedrevet ratt, ettersom spillet føles dødt og blottet for dynamikk og kraft. Dette er optimalisert for PlayStation 5 og Xbox Series X med tanken om at du selvfølgelig skal kjøre NASCAR 25 med kontrolleren din, og det burde vært kommunisert bedre. Etter min mening er dette like mye en "kompromissløs simulering av NASCAR som motorsport" som Gran Turismo 7 er en kompromissløs representasjon av ekte GT-racing. Ingen av disse utsagnene er sanne, og det er helt greit, men å si det i utviklerdagbøker, intervjuer og trailere er åpenbart uærlig.

Selve racingen i NASCAR 25, med DualSense i hånden, er helt grei. Vekten av bilen formidles relativt godt, mens fartsfølelsen mangler. Tyngdepunktsforskyvningen føles som om den kommer fra 2006, mens friksjonsemuleringen i beste fall er uoriginal. Jeg liker imidlertid hvordan banene føles, og at racingen på ovaler formidles som trangt, trangt og rotete, noe mange NASCAR-spill dessverre ikke har klart å formidle. Det skal imidlertid mye mer til for å fortrylle her enn NASCAR 3 en gang gjorde. Mye, mye mer.

Det samme gjelder karrieremodusen, som på mange måter ligner en ettertanke preget av mangel på tid mer enn noe annet. Det er 150 lisensierte, ekte NASCAR-førere i dette spillet, og alle lagene er inkludert, pluss alle bilene. Men ingenting av dette er til noen nytte i karrieremodusen, som er så tynn at den ligner en tidlig tilgangshistorie. I begynnelsen får du velge en fører, velge farge på kjeledressen og bilen, og så handler resten bare om å hoppe mellom ulike løp og prøve å vinne. Det er ingen historie her, ingen følelse av sammenheng, ingen rekkevidde og ingenting som står på spill. Det er stort sett meningsløst, hult og uoriginalt, og burde ha fått putre i utviklergryta et år til for å komme opp på samme nivå som for eksempel Braking Point i F1 25.

Det samme gjelder grafikken, både generelt og når det gjelder detaljer. Som nevnt har iRacing Studios jobbet med Unreal Engine 5, og selv om den skinner her og der, ser dette spillet ut som om det er ti år gammelt. Jeg var i utgangspunktet ganske sikker på at de hadde brukt den 17 år gamle iRacing grafikkmotoren her med noen enkle oppgraderinger, og tror ærlig talt at det hadde vært bedre, merkelig nok, om de hadde gjort det. Til slutt føles det litt som om det tidligere Monster Games (nå iRacing Studios) ikke har noe å si og kanskje mangler den brennende lidenskapen for motorsport som sådan for å virkelig yte det rettferdighet. Det føles også for meg som om hele dette produktet er en demo, eller en tidlig versjon av noe som skal komme, ettersom for mange feil har blitt avslørt i løpet av mine timer med spilling og mye av det føles uferdig.

Jeg føler at iRacing Studios til syvende og sist bruker dette produktet for å lokke deg som spiller inn i det ekstremt dyre iRacing, hvor NASCAR-opplevelsen er betydelig, betydelig bedre når det gjelder kjøring, og det i seg selv er mer enn litt absurd.