Need for Speed: Most Wanted

Etter stor suksess med Need For Speed Underground satset produsentene bak serien på en oppfølger i samme stil: Need For Speed Underground 2. Mottakelsen var litt mer fattet både blant kritikerne og den gjennomsnittlige spilleren, og med det friskt i minnet, er undergrunnen forlatt - i hvert fall for en periode. Vi har kjørt bil!

NFS Most Wanted er bygd over samme lest som de tideligere Hot Pursuit spillene, som etter min mening har vært de aller største høydepunktene rent kjøremessig. Et hovedmoment i disse spillene var den harde kampen mot politiet så vel som mot andre gatebilkjørere. Politiet stiller mannssterke i Most Wanted også, denne gangen med noen riktig så freshe biler som selv ikke du kan kjøre ifra. Med mindre du har en hel bråte med skills da. Desto flere løp du vinner og jo flere ganger du regelrett peker nese til politiet, jo flere ganger kommer de tilbake med opptil et halvt dusin venner og kollegaer. Men heldigvis vil ditt rykte blant dine likemenn stige ettersom du viser både dem og snuten hvem som er den virkelige sjefen i gata.

Storymodusen i Need For Speed: Most Wanted har en lang intro som fungerer som en tutorial samtidig som historien rulles frem. I motsetting til de tidligere spillene så starter du med en av de beste bilene det er mulig å oppdrive. Men som seg hør og bør leder det ene til det andre, og du står igjen på bar bakke med kun et skrap av en bil. Kampen om å vinne tilbake det gode livet har startet.

Som i Underground er områdene store og mulighetene mange. Du lærer fort at du ikke kan leve på gamle bragder, for nå er det et helt nytt rankingsystem som gjelder; The Black List. The Black List er en rangering av de 15 beste sjåførene i byen, og for å få en sjanse til å klatre på denne listen må du gjennom en hel rekke utfordringer. Tradisjonen tro kan du underveis oppdatere og oppgradere bilen din både innvendig og utvendig. Glinsende fartsstriper og neonlys er fett nok, men husk at det er hjernen bak rattet som skiller klinten fra hveten.

Men til det som er alfa og omega i et bilspill; Fartsfølelsen, kontrollen og effektene. Leverer spillet varene eller trenger NFS å ta turen tilbake i garasjen? Tja. Dette er ikke noe å cruise inn i solnedgangen med i hvert fall, det er mer som en middels tur en høstdag i oktober. Minus NOS’en da selvfølgelig, det er jo alltid like moro selv om det dukker opp i samtlige bilspill om dagen. NFS: MW har noen hull og dumper i asfalten som er vanskelige å svinge unna, og noen hull er større enn andre. Først og fremst, hvor er nyhetene? Hvor er oppdateringene? Foruten en gjeng premenstruelle politimenn/kvinner og hardcore slow-motion skrensing er dette et produkt uten et eget liv.

Nå høres jeg muligens veldig negativ ut, og det er fordi NFS alltid har stått for kvalitet. Denne gangen leverer det ikke mer enn resirkulert racing, og det er i og for seg morsomt nok det, men det holder ikke til toppkarakter. Om du ikke har stiftet bekjentskap til NFS: Hot Pursuit 2 fra 2002, så finner du den i tilbudskassa nå for tiden, og det er et kulere bilspill en dette siste skuddet på stammen.

------------------------------------------------------------------------------

Et annet syn
av Carl Thomas Aarum
Jeg sluttet egentlig å spille Need for Speed når serien ble en harry pimpe-simulator, for det er en kultur jeg ikke skjønner meg på. Most Wanted er dog ett skritt mot seriens høydepunkt - Hot Pursuit 2 - og det kan jeg absolutt like, men det er dessverre ikke like gjennomført som min gamle favoritt. Jeg spiller heller Burnout. 6/10