Neighbors: Suburban Warfare (Early Access)

Hvordan ville livet vært uten naboen som viser frem den dyre bilen og det nye bassenget sitt? Med et kort nikk og et falskt smil får du innerst inne lyst til å smadre alt sammen. Det er et pussig sammentreff at jeg nevner dette, for det er akkurat det Neighbors: Suburban Warfare handler om i et nøtteskall. Men det stopper ikke der, selvfølgelig skal vi rive ned hjemmets møbler også, det være seg TV, stekeovn og vaskemaskin for å vinne kampen og hevde dominans over gaten.

Spillet fra Invisible Walls er for tiden i Early Access på Steam, og derfor er denne anmeldelsen også basert på en versjon av spillet som er under utvikling. Vi er lovet betydelig flere spillmoduser, figurer og nye vanvittige våpen i fremtiden, men slik det ser ut nå, har vi et flerspillerspill der hvert lag består av fire spillere, og hovedmålet er å komme seg inn i naboens hage, tvinge seg inn i huset deres og ødelegge minst fire objekter for å vinne kampen. Det høres kanskje enkelt ut, men det er det ikke, og det er kaotisk fra start til slutt med et uvanlig skrudd slapstick-preg. I tråd med sjangeren har vi et karaktergalleri av krigere å velge mellom, der hver nabo har en unik evne og ulike egenskaper samt et klassespesifikt våpen, der noen egner seg mer til angrep og andre til forsvar.

I den versjonen jeg testet, er det åtte naboer å velge mellom; Kevin, som med sin sprettert og andekrok kan lage ugagn og komme seg rundt festninger som ingen andre; Doreen er en eldre dame og tidligere bokser som kan vokse i størrelse via spesielle evner og dundre frem og dele ut uppercuts; Louie, som elsker pyroteknikk, kan utløse fjernstyrte sprengladninger eller kaste fyrverkeri som blender motstanderen; P.A, iført sirkuskostyme, ruller rundt i en kanon, men kan også kaste seg opp i luften og treffe bakken som en komet for å gjøre sprutskade; Innocent Mary-Jean spesialiserer seg på stealth og kan låse opp dører eller avsløre fiendens posisjoner ved hjelp av radar; Chad har både biceps og forkle og svinger en støvsuger i nærkamp når han ikke skifter retning og skyter med den; Gramps er en gammel mann med hatt og bukseseler som kan forbinde lagkameratene sine, men også gjenopplive dem når de faller i kamp; Kim, i motorsykkeldrakt, kan både kaste skiftenøkkelen som våpen og reparere huset, i tillegg til å bygge et hjemmelaget tårn som gjør skade. Naboens spesielle evner kan bare brukes sparsomt med en tilhørende tidtaker, og alle figurene kan gå opp i nivå for å låse opp nye fordeler og skins.

Jeg identifiserte meg snart som Kevin, en figur inspirert av Home Alone og Dennis the Menace, som passet til spillestilen min og hvor irriterende jeg var som barn. En mindre figur som løper rundt som en røyskatt og kan komme seg over alle hindringer. Før spillet starter, får laget velge hus, med ulike innganger og planløsninger. Når kampen starter, gjør alle sitt beste for å samle inn penger til seg selv ved å slå ut motstandere, men samtidig, gjennom lagånd, ved å gå mot bestemte ressursbokser på nøytrale steder utenfor husene der innholdet brukes til å kjøpe oppgraderinger på hjemmebane, slik at laget kan kjøpe mer avanserte angreps- og forsvarsmuligheter, noe som vanligvis betyr at begge lagene løper direkte mot ressursboksene på kartet. Kassene må knuses og innholdet bæres tilbake til basen, men de kan også kastes rundt.

For å kunne begynne å rive naboens gjerde og hus må man kjøpe spesifikke verktøy i butikken, og det finnes ulike nivåer av gjenstander som er forskjellige effektive. En hammer eller sag vil ikke gjøre like stor skade på naboens eiendom som en slegge eller en borhammer. Samtidig må laget forsvare sin egen eiendom og kjøpe barrikader til å sette over porter og vinduer, eller elektriske gjerder, bjørnefeller, tårn som skyter baseballer, eller sprettbrett som kaster naboen inn i skogen. Det er en ganske enkel modell og spillopplevelse, men det skaper en konstant dynamikk der man angriper og forsvarer seg mot nabolaget, samtidig som man må passe seg for et varierende utvalg av feller og sinte naboer når man selv prøver å komme seg frem. Spillet har også korte pauser der dag blir til natt, slik at nabolaget kan komme seg, reparere skader, legge strategier, sette opp nye forsvarsverk og lete etter våpen i butikken for å komme seg på beina igjen. Hvis du prøver å bruke denne perioden til å få et forsprang på motstanderne, finnes det en liten mops som umiddelbart dreper alle som angriper den mens den vokter hagen i løpet av denne korte natten, så du bør vente til daggry før du prøver å kaste ut naboen igjen.

Den virkelige moroa kommer selvfølgelig når du oppgraderer butikken din og kan kjøpe de mer sprø innretningene som leveres via proxy og kastes inn på tomten din - der du eller medspilleren din kan plukke opp spesialvåpenet. En personlig favoritt er Seagull-130 Gunbird, som gjør narr av den klassiske killstreaken fra Call of Duty. Du setter opp et lite kontrollbord og fjernstyrer en måke fylt med avføringsmiddel som spruter bæsj i høy fart som skudd eller egg som bomber. Du kan også aktivere en varebil som heter Drive By, som sveiper inn og kjører over hele fiendelaget mens den utfører gjentatte doughnuts.

Den lekne og rivaliserende tilnærmingen til spillet er vanskelig å ikke like, og naboene du kan velge mellom, gjør at du kan finne en personlig favoritt eller variere rollen og spillestilen din. Designet puster Team Fortress 2 og Cartoon Network i 60-tallsstil der spillet bruker Unreal Engine, som ser flott ut. Det mangler imidlertid både nivåer og spillmoduser i dag, selv om kampene som spilles er intense når det gjelder design, layout og absurde våpen. Det hjelper om man kan kommunisere, men spillet er smart nok til hele tiden å varsle deg om hva som skjer, både når ditt eget lag har gått inn i nabohuset, eller når ditt eget hus er under angrep. Det er vanskelig å se spillets fulle ambisjoner når innholdet ikke er ferdigutviklet, men så langt har de klart å skape en opplevelse som skiller seg ut i tone og design fra konkurrerende titler. Det skal bli gøy å se hvordan utvikleren utvikler seg videre i sin merkelige, men komiske fire mot fire-opplevelse, som jeg likevel kan anbefale allerede i dag for en avveksling fra det vanlige.