Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Neva

Neva

Nomada Studios oppfølger til Gris er visuelt og emosjonelt like ren som forgjengeren, samtidig som den klarer å levere en mekanisk tilfredsstillende opplevelse.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Jeg liker å starte en anmeldelse med å fokusere på det elementet som for meg best innkapsler et spill. For å si det på en annen måte: Hvor er spillet mest interessant? Det kan være historiefortellingen, spillfølelsen eller et bestemt system. Noen ganger er det åpenbart, andre ganger er det vanskelig å sette fingeren på. Neva Det andre spillet fra katalanske Nomada Studio, faller i den første kategorien. Sjelden har jeg opplevd en så fantastisk grafikk. Å spille Neva er som å se et vakkert maleri utfolde seg i sanntid, med vekselvis beroligende, urovekkende og rett og slett vakre resultater.

Men Neva er mer enn bildene. Der Nomada Studios første spill, Gris, var plattformsjangerens svar på en vandresimulator, har Neva langt mer vidtrekkende ambisjoner. Resultatet er et av årets mest overbevisende kunstspill, hvis fantastiske reise jeg aldri kommer til å glemme. I likhet med forgjengeren er det et fokusert, følelsesladet puslespill-plattformspill, men tillegget av et enkelt, men skarpt kampsystem tar opplevelsen til nye høyder.

Neva
Dette er en annonse:

På mange måter starter Neva beskjedent. Vi møter vår navnløse hovedperson og ulveungen Neva om sommeren. Sammen er de på oppdrag for å befri landet for en svart, korrumperende masse som får fugler til å falle fra himmelen og bokstavelig talt river landskapet fra hverandre. Du kan bare løpe og hoppe, og det siste er stort sett unødvendig. Det føles rett og slett uengasjerende. Men så skjer det noe. Slimete, svarte skapninger som ikke har få likheter med Chihiros No-Face angriper deg og Neva og starter en spillutvikling som er langt mer omfattende enn hva jeg forventet av Nomada Studio.

Det begynner med en enkel treslagskombo mot den håndfullen av mekanisk varierte fiender som spillet kaster mot deg, utvikler seg til nedadgående, kløyvende slag gjennom luften og effektive sprint for å unngå angrep, og etter hvert som sommer blir til høst og vinter, utvikler Neva seg fra en hjelpeløs valp til en fullverdig partner du kan sende i kamp og til og med ri på for å tilbakelegge store avstander raskt.

Kampsystemet er langt fra komplisert, noe som er til spillets fordel, for til tross for de mekaniske ambisjonene er Neva, i likhet med Gris, i stor grad et spill som skal oppleves snarere enn beseires. Det er også skarpt og responsivt. På sitt beste blir kampene en øvelse i å unnvike nærkampangrep og prosjektiler, og sende Neva for å holde de mest plagsomme fiendene opptatt mens du tynner ut flokken.

Alt dette er krydret med noen visuelt imponerende sjefer som kanskje kunne ha hatt mer kompliserte angrepsmønstre, og noen fluktsekvenser, der spesielt den siste tok pusten fra meg med sin blanding av groteske bilder og musikalsk crescendo. Et av årets beste spilløyeblikk.

Dette er en annonse:
Neva

Kampene er den store nyheten, men plattformspill og gåter er like mye en del av den seks timer lange lineære reisen. Ofte i par, for spillets gåter er som regel enkle å finne ut av, men krever presise hopp for å løses, noe den presise kontrollen heldigvis gjør til en underholdende disiplin.

I det ene øyeblikket handler det om å finne en rute opp gjennom frittliggende plattformer og mystiske bygninger ved å aktivere mystiske totemer i riktig rekkefølge, mens du i det neste bruker Neva som prosjektil til å knuse porøse steinblokker for å skjære deg en vei ut gjennom bygningene.

Det beste av alt er imidlertid sekvensene der spillet snur skjermen - vekselvis vertikalt og horisontalt - og tvinger deg til å bruke speilbildet for å finne plattformer eller beseire fiender. Herlig forvirrende for både hjerne og fingre, og en estetisk fryd i seg selv.

Med andre ord er variasjonen og utførelsen av utfordringene nesten overdådig for et spill hvis største fortrinn ikke engang er spillkomponentene. Som jeg nevnte innledningsvis, tok spillets fargerike skoger, frosne innsjøer og monokromatiske underverdener pusten fra meg med jevne mellomrom, vakkert akkompagnert av The Berlinists' vekselvis dempede og dundrende bakgrunnsmusikk. Bildene er lerretet som den enkle og nesten ordløse historien utfolder seg på med stor effekt. Og som de beste bildesidene er den ikke bare estetisk tiltalende, men forteller også en historie om stedene du besøker. Det være seg grusom arkitektur bygget rundt (og på) lik, religiøse ritualer eller rett og slett en idyllisk lysning der livet kan utfolde seg i all sin dovne prakt.

Jeg hadde veldig lyst til å hjelpe Neva og min navnløse hovedperson med å rense landet - helst med oss begge i god behold. Som i The Last Guardian knytter du et sterkt bånd til den stoiske og kjærlige ulven underveis, og uten å gå i detalj, tør jeg påstå at slutten trekker i tårekanalene på en måte jeg sjelden opplever i spill. Nomada Studio jobber med temaer som knytter an til vår egen verden - jeg tenker på det brennende klimaet og farene ved blind tilbedelse - men historien står faktisk glimrende på egne ben, den beste formen for kunstferdig fantasy.

Neva

Det eneste som bryter fortryllelsen, er de litt klønete tekstmeldingene som dukker opp i ny og ne, og en ellers utmerket midtdel som drar litt ut i tid.

Men i det store og hele spiller det ingen rolle. Neva er et usedvanlig vellykket eksempel på hvordan spill kan være estetisk imponerende, tale til følelsene og samtidig fungere som spill i tradisjonell forstand. Faktisk er det kanskje Nevas største mesterverk, som beviser at man kan ta opplevelsesfølelsen fra 10-tallets spill og utstyre dem med en mekanisk kjerne som også gjør dem tilfredsstillende og løsrevet fra den audiovisuelle og emosjonelle kjernen som definerte titler som Journey og Abzu. Og tilfredsstillende, det er Neva. Enkelt, ja. Og oppfinnsomt, skarpt og velfungerende. Men det er det visuelle som forblir stjernen, fordi det er det som løfter fortellingen, spillingen, ja, hele pakken til det ypperste. Faktisk til en ekte høyborg av emosjonell indie-eskapisme.

HQ
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Flott grafikk som understøttes utmerket av musikken. Følelsesladet fortelling som gir gjenklang. Enkelt, men skarpt kampsystem. Presis kontroll. De inverterte seksjonene.
-
Noen sekvenser halvveis i spillet drar litt ut i tid. Noen få unødvendige tekstmeldinger tar deg ut av opplevelsen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

NevaScore

Neva

ANMELDELSE. Skrevet av Ketil Skotte

Nomada Studios oppfølger til Gris er visuelt og emosjonelt like ren som forgjengeren, samtidig som den klarer å levere en mekanisk tilfredsstillende opplevelse.



Loading next content