Norsk
Gamereactor
nyheter
Colin McRae: Dirt

NM i Colin McRae DIRT

Benjamin A. Ward sin dagbok!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Så har vi i Gamereactor den glede å kunne presentere dagboken til vinneren av årets store NM i DiRT. Han kunne løfte henda i været etter en fenomenal kjøring mot 2fast4you i finalen. Vi i Gamereactor er mektig imponerte og her kommer dagboken i sin helhet fra Benjamin selv:

07:20
Alarmen på telefonen går av. Tallene den viser er virkelig triste tall på en lørdag morgen. Det er med andre ord ingen vanlig helgedag. Etter fem uker med hardtrening, terping og utvilsomt mye ratting foran skjermen, har dagen alt skal avgjøres på kommet. NM i Colin McRae DIRT, på Bil 07 messa, på varemessa på Lillestrøm, flere titalls tusen besøkende mennesker, og 19 andre deltakere. Jeg bestemmer meg for å ta en oppfriskende dusj, for å ikke risikere å sovne ved frokosten. Den består forøvrig av et labert pizzastykke fra dagen før, magen er ikke åpen for stort mer.

08:00
Allerede noen dager i forveien hadde jeg bestemt meg for å kjøre noen etapper på lørdags morgenkvisten, bare for å få kjørefølelsen. Etter å ha kjørt i en snau time, og terpet noen etapper som i min mening gikk dårlig, bestemmer jeg meg for å gi meg ut på turen til Lillestrøm. Det at jeg kjørte dårlig nå, hjelper meg å senke forventningene, men samtidig ladder meg til å satse maksimalt når jeg sitter i setet i innledende runde.

09:45
Innen jeg er på Gjelleråsen, er det fullt raveparty i magen. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg gleder meg eller gruer meg. Min bedre halvpart i høyresetet snakker heldigvis om alt annet enn konkurransen, så jeg klarer å få tankene bort etter litt.

10:20
Vel framme, og innenfor inngangsdøren, treffer jeg tre bekjente. Jørn, Per Christian og Joachim (Bedre kjent som Joern_fd, Grobby og Speedy). Først og andrenevnte er som meg, tidligere Norgesmestere i rally på Playstation, og er allmektige guder når det gjelder ordspill og utpsyking. Jeg sier det som det er, at jeg ikke har noen høye forhåpninger etter morgenens kjøring, men av en eller annen grunn vil de ikke ha seg til å tro på mine ord.

11:15
På deltakermøtet møter jeg igjen alle gamle kjente fra 2005. Det er mange som er svært spent, og til og med noen som har tatt en pils for å roe nervene. Alle startende mottar en lekker Subaru bag med mye morsomt inni (Jeg velger selv å ikke ta en titt riktig enda), så ingen går tomhendt hjem fra dagens mesterskap. Hovedspeakeren for i dag, Per Kristian er i full gang med introdusere konkurransen for publikum, og trekker de to banene som skal kjøres i innledende runder sammen med co-speaker og rally sjåfør Anders Grøndal. Det kommer en liten jubel fra oss deltakere i det det trekkes Cunconi i Italia, og Biebelhausen i Tyskland. Dette er baner jeg mener jeg kan godt, og er ikke minst krevende og morsomme. Jeg trekkes også til å kjøre i det andre heatet, altså den andre halvparten av de 20 deltakerne. Her møter jeg velkjente motstandere, i form av Speedy, Grobby, Sas, Harry MR og Luke, så dette blir en hard kamp.

11:45
Heatet mitt går i gang med oppvarming. Jeg klarer å strule til litt i starten med innstillinger, og bruker opp mye av tida mi på det. Når jeg endelig får kjørt, går det stabilt og relativt fort utifra mine tidligere tider på morgenen, jeg er fornøyd.

12:30
Første heatet er ferdig med sin kjøring av Cunconi. En av forhåndsfavorittene, 2fast4you, har dratt en imponerende lav tid, så jeg kjenner presset i det jeg setter meg i stolen. Alt skal stilles nøyaktig før det skal kjøres. Resultatet kan bli katostrofalt om rattet er løst, eller om jeg setter på automat gir, i stedet for manuelt, så det gjelder å bruke litt tid i forbredelsene. Taktikken på forhånd er å kjøre defensivt på første forsøket, for å så gi jernet andre runden rundt. Jeg klarer å komme meg inn på 03:17.49 første gang, 1,9 sekunder bak 2fast4you, men vraker allerede før første split på andre forsøk. Overladding og drøy kutting er passende ord i beskrivelsen av krasjet. Likevel er jeg fornøyd med å ligge som tredje mann totalt etter begge heat har vært gjennom samme bane, og jeg veit jeg er bedre på den neste etappen, Biebelhausen.

12:55
Taktikken blir den samme på denne etappen, og igjen er det 2fast4you som har satt standarden med en 02:45.59 tid. Første forsøket gir en 46 tid med noen feil, og med disse unngått på andre runden, blir det til slutt 02:45.02, og bestetid av alle. Publikum har begynt å samle seg rundt de ti kjørestolene, så det er godt å være ferdig med første runde med nervene i behold. 2fast4you vinner dermed de innledende runder, og vi er nå skrenket ned fra 20 til ti deltakere.

13:05
Strømmen går på hele NM standen, så vi får ikke kjørt neste runde med en gang. Blir litt venting, men tid til å snakke og ikke minst toalettbesøk.

13:45
Strømmen er tilbake igjen, og runden der ti skal bli til åtte kan startes. I løpet av de førti minuttene med pause, har Petter og Henning Solberg ankommet standen, og deler ut "goodies" til publikum. Banene som trekkes er den japanske Komoro, og den engelske rallycross banen Croft. På første forsøket mitt på førstnevnte bane, kutter jeg for mye i en hårnål og treffer et skilt. Bilen blir noe skadet, men klarer likevel å komme inn til en ok tid. I pausen mellom andre forsøket, drar speaker Per Christian med seg selveste Petter Solberg som tilskuer bak stolen min til jeg skal kjøre for andre gang. Morsomt å få press fra en verdensmester i rally! Igjen er det 2fast4you som vinner den etappen, mens jeg legger meg 85 hundredeler bak.

14:15
Rallycross traseèn Croft i England er intet enkelt løp. Vi må kjøre med en blodtrimmet Saab som er like styrefølsom som en radiostyrt bil, og atpåtil kjøre med konkurrerende biler på banen samtidig. Etter noe småknuffing og bred kjøring, klarer jeg en andre tid, bak Norgesmester fra 2004, Joern_fd, men vinner likevel denne runden etter sammenlagt tida for begge banene er lagt sammen.

14:45
Rally og hill climb står for døra i den tredje runden, og åtte skal bli til seks. Innenfor rally sjangeren er det fortsatt mange trekkbare etapper, i motsetning til hill climb som det kun skal trekkes mellom to, Windy Point B, og den verdenskjente og 20 kilometer lange Pikes Peak etappen. Heldigvis blir førstnevnte trukket, en etappe på litt over to minutter med et råskinn av en Audi S1 Quattro. Først skal rallyetappen kjøres, Butteryhaugh B i England. Dette er en etappe som er gjennomgående rask, med mye gupp og sprett som lett kan få en til å forlate veien. Første forsøket mitt blir bestetida mi og er 1,6 sek bak den svært raske Speedy. Windy point har jeg kjørt masse på forhånd, og føler jeg kanskje har en liten fordel i forhold til rallyetappen som ble kjørt før. Den svært vanskelig kontrollerbare Audien drar meg oppover den smale fjellvegen til en tid som kun er 16 hundredeler raskere enn Joern_fd, snakk om tett fight! Joern_fd vinner forøvrig runden, og jeg klarer å legge meg på en tredjeplass. Kun seks deltakere står igjen.

15:15
Som sist runde, er det allerede bestemt en annen motorsport gren enn rally som andre etappe. Denne gangen er det Rally raid, og det skal kjøres type biler som går i det velkjente nyttårsløpet Paris-Dakar. Som i rallycross runden, er det også data deltakere med i kjøringen, så det gjelder å komme seg forbi fortest mulig. Men, som sist, skal rally kjøres først, der Uriarra Forest med en Gruppe N Mitsubishi Lancer Evo 9 ble trukket ut av hatten. Første forsøket mitt er ingenting å skryte av. Jeg er av veien på noen plasser, og føler meg usikker foran andre forsøket. Skal jeg save for å prøve å senke tida noen sekunder, eller satse alt jeg orker og klarer for å dra i land en tid jeg blir fornøyd med? Etter første split, bestemmer jeg meg for alternativ nummer to. På tredje split er jeg seks sekunder foran første tida mi, og kjører litt forsiktig for å sikre forbedringen. I mål er jeg 1,4 sekunder foran andremann, og ikke mer enn halvannet sekund bak min personlige rekord jeg har satt hjemme, svært fornøyd!

15:30
Rally Raid etappen vi skal igjennom nå er ingen enkelt hindring. Svære bilvrakende hopp, steiner i kuttelinja og aggresive motstandere er vi seks gjenstående deltakere møter. Jeg klarer å komme reint igjennom første gang, og setter en lav 50 tid. De andre følger etter på liknende tider, og jeg føler meg sikker på at det skal holde å komme gjennom til neste runde. Bare for å være helt sikker, satser jeg maksimalt på andre forsøket, og kommer ned på 02.47.98, og bestetid med 67 hundredeler. Det blir seier i denne delrunden, som betyr at Joern_fd, 2fast4you, Luke og jeg er klare for semifinalen!

16:00
Nervene lever sitt eget liv i det speaker Per Christian trekker de to banene semifinalen skal gå over. Denne gangen er det allerede bestemt at det blir et crossover løp, sammen med en rallyetappe. En jubel går av i meg når det blir Tossa De Mar med en Toyota Celica GT4 på rallydelen, og Avelsbach ring med en Peugeot 207 S2000. Dette er som tidligere trekninger i turneringen baner jeg føler jeg kan godt, og har gode tider på hjemme. På forhånd hadde faktisk 2fast4you og jeg kriget med å få til bestetid på Tossa, der han gikk ut seirende med halvsekundet. Joern_fd og Luke virker ikke så sikre, og prøver seg med utpsyking i form av å mene at vi unge kommer til å ta oss til finalen, "Det får vi se etter begge etappene er kjørt" svarer vi. Jeg velger å satse alt allerede på første forsøket, og får tett følge av 2fast4you med noen tideler. Igjen ser jeg ingen grunn til å ta det rolig på andre forsøket, og klarer å manøvre Gruppe A's glansbil til en forbedret tid, kun slått av min tre år yngre konkurrent. Det kommer ikke til å skille mange tidelene når vi alle er igjennom Avelsbach ring.

16:15
Avelsbach ring er en kort "super spesial", der en møter en datamotstander i sporet ved siden av deg. Etappen er 100% asfalt, men har sine hopp og sprett som kan gjøre den en utfordring. Trikset er å holde linja så mye som mulig, og unngå all form for sladd. Jeg kommer gjennom første forsøk uten problemer, og setter standarden så langt, men regner at de tre andre kommer til å satse betydelig mer andre gangen rundt. Det er ingenting å tape på andre forsøket, og det blir flatt jern. Dette resulterer igjen i en bestetid, som igjen resulterer at det blir finale mot 2fast4you! Tankene virrer rundt i hodet, og det eneste jeg klarer å få meg til å gjøre er å fly en tur på toalettet for å late vann (Noe en må gjøre svært mange ganger i løpet av en slik turnering). Det er ingen tid til å slappe av etter dette, det er klart for finale!

16:45
I det jeg går ut i hallen igjen, har det samlet seg mer folk enn noen gang rundt de to stolene det skal avgjøres i. 2fast4you på høyre siden av gangen, og jeg på venstre siden. En jubel går gjennom tilskuere og de utslåtte deltakerne når finalebanen blir trukket. Det blei banen jeg lenge hadde forutsett finalen skulle kjøres på: Pikes Peak full, med en 900 hestekrefters Toyota Celica Hill Climb special. Banen starter på svært guppete asfalt, går over til grus, tilbake til asfalt, og tilslutt på grus igjen. Jeg setter meg ned, hjertet dunker vilt i det jeg justerer stolen til mitt like, og sjekker at alt fungerer som det skal. Headsetet plasseres på hodet, og Per Christian teller ned fra tre, slik at vi starter likt. Nå er det ingen vei tilbake, full satsing!

16:48
Vi er i gang. Jeg kjører det jeg makter i starten, men tar det rolig i noen svinger der jeg veit det er lett for bilen å sprette av. Det er et must å følge idealsporet på denne etappen. En feil, og du kan være nede i skogen med brutt løp. Over på grusen, og de trange hårnålene som drar deg oppover fjellet. Jeg velger jeg å kjøre så lite bredt som mulig. Kanskje noe kjedeligere å se på, men definitivt mye mer effektivt tidsmessig. Når jeg til slutt er på det siste gruspartiet, og den siste tredjedelen av etappen, holder jeg fullt der jeg veit jeg kan. Konsentrasjonen er makset ut i det jeg farer i 230 km/t bortover en slette, og inn i en venstre sving som kunne ha vært skjebnesvanger for hele løpet mitt. Jeg kutter nemlig litt for mye, bilen letter så vidt på to hjul, og det går et gisp gjennom publikum. Armene begynner å skjelve i nervøsitet, men klarer å ta seg sammen i det konsentrasjonen er på vei tilbake. Aller siste split, jeg aner ikke hvordan jeg ligger an i forhold til 2fast4you, og loser meg forsiktig gjennom den nest siste hårnålen. Ti sekunder senere er jeg gjennom den siste hårnålen, og holder bånn gass gjennom den slake venstre svingen mot mål. Der! Publikum jubler, jeg tar rolig av meg headsettet og forebeholder meg rolig. Jeg er tross alt ikke klar over hvor fort 2fast4you har kjørt, og om han er i mål. Tida mi står på skjermen: 07:03.34. Speakeren borte hos min finalemotstander, Anders Grøndal, velger å holde meg på pinebenken, men avslører tilslutt tida til 2fast4you: 07:12.53. Beina hopper nærmest av glede, publikum jubler og gratulasjonene fra deltakerne kommer på rekke og rad. Jeg får et seierskyss fra kjæresten, og kan endelig konstatere at jeg er Norgesmester i Colin McRae DIRT i 2007!

Benjamin A. Ward

Colin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: Dirt
Colin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: Dirt
Colin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: Dirt
Colin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: Dirt
Colin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: DirtColin McRae: Dirt

Relaterte tekster

Colin McRae: DirtScore

Colin McRae: Dirt

ANMELDELSE. Skrevet av Kristian Nymoen

Colin McRae-serien har en lang og stolt fortid bak seg som rally-spillenes ukronede konge, men har det nye fokuset på alternativ racing ødelagt den klassiske formularen?



Loading next content