No Rest for the Wicked (Early Access)

Når skaperne av Ori and the Blind Forest slipper et nytt spill i Early Access må du åpne øynene med interesse og se på deres nye kreasjon. Ori and the Blind Forest Zelda, og oppfølgeren Will of the Wisps, er veldig, veldig vakre Metroidvania-spill som jeg elsket for deres vakre grafikk og personlighet - noe som spillindustrien i stor grad mangler i dag. Det er nesten bare indie-utviklerne som tør å være litt annerledes og lage spill med hjerte, ikke bare fokus på bunnlinjen. Moon Studios, som utvikleren heter, har nå sluppet spillet No Rest for the Wicked i Early Access på Steam, og studioet prøver seg på en helt ny sjanger. Så jeg har våget meg inn i den pestbefengte verdenen for å se hva den kan gjøre.

Det er selvfølgelig viktig å merke seg at dette bare er begynnelsen på No Rest for the Wicked, og vi kommer til å følge det etter hvert som studioet oppdaterer spillet. Det er allerede tre små oppdateringer fylt med rettelser klare til å gå.

Kongen er død! Sønnen Magnus har nå ansvaret for landet, men han mener at faren var begrenset og ønsker å gjøre ting annerledes. Problemet er bare at pesten har slått til igjen, og den unge kongen er fast bestemt på å gjøre noe med det. Så din rollefigur blir sendt til Isla Sacre, en omstridt øygruppe der ulike krefter kjemper om makten.

Du spiller en såkalt Cerim, som kan sammenlignes med en pestlege fra middelalderen. Legen du spiller har blitt sendt til Isla Sacre for å utrydde pesten, men folket er ikke akkurat glade for å se deg, noe du blir veldig overbevist om i starten av spillet når du befinner deg på skipet som skal ta deg til øya. Denne turen ender imidlertid ikke som forventet, for skipet blir angrepet av monstre, og etter at du har lært deg å kontrollere og spille karakteren din, går skipet på grunn på kysten av Isla Sacre, og du våkner opp på stranden. Deretter må du kjempe deg frem til hovedstaden på den farlige øya Sacrement. Problemet er bare at øya er full av tidligere mennesker som pesten har forvandlet til monstre. Dette er naturligvis ganske plagsomt. Historien i No Rest for the Wicked er ganske dristig, og stemningen er anspent og ubehagelig. Heldigvis er mange av karakterene man møter litt sære, og de balanserer den deprimerende stemningen, noe jeg setter pris på. Balanse er viktig for meg, slik at et spill ikke blir for deprimerende eller sprøtt, og No Rest for the Wicked leverer på det.

I samme åndedrag er det verdt å nevne at mellomsekvensene er fantastiske. De er fulle av personlighet, og den visuelle designen er magisk. Karakterene du ser ser ut som om de er hentet fra middelaldermalerier. Jeg har aldri sett en stil som den No Rest for the Wicked bruker, men jammen er den kul. Som historieinteressert er det spesielt kult å se maleriene du har analysert i så mange år komme til live på denne måten.

Tonen i No Rest for the Wicked er sterkt inspirert av Soulsborne-serien fra FromSoftware, og jeg fikk de samme vibrasjonene fra spillet som for eksempel Dark Souls -spillene. Den uhåndgripelige ensomheten og forfallet som de fleste spillene i serien har. Så hvis du er fan, vil du føle deg hjemme i No Rest for the Wicked. Men de som synes FromSoft er litt for vage og allegoriske i sin historiefortelling, vil glede seg over at det finnes karakterer her, det finnes dialog, det finnes interaksjon.

No Rest for the Wicked er et slags isometrisk Souls spill med mye ekstra smak. Du ser altså alt ovenfra i en isometrisk vinkel, akkurat som i Diablo -serien. Når du starter spillet, får du en advarsel fra utviklerne om at det bør spilles med en kontroller, ikke med mus og tastatur, ettersom spillet er designet for å bruke dette kontrollskjemaet. Mus og tastatur kan imidlertid også brukes, men det kan være litt upresist, ettersom det finnes sekvenser som krever svært presis kontroll som et tastatur ikke kan gi. Ja, det er vanligvis omvendt, jeg vet det. Det fungerer fint, selv om det er deler av spillet der kontrollene dolker deg i ryggen og du hopper ut i løse luften og ned i avgrunnen. Så det er fortsatt barnesykdommer som Moon Studios må jobbe med. Og det er en generell ting med spillet. Det er et enormt potensial, men det potensialet vil først komme til syne når spillet har vært i ovnen litt lenger.

No Rest for the WickedSpillets primære spilldesign handler om å bekjempe de mange monstrene som pesten har ført med seg. Det er her No Rest for the Wicked skiller seg ut fra andre isometriske rollespill i samme stil, ettersom kampene er veldig Dark Souls-aktige. Ikke bare massakrerer du monstre i hundrevis som i Diablo, men hver eneste motstander du møter er dødelig, og du må lære deg angrepsmønstrene deres for å beseire dem. Hvis du ikke gjør det, får du bank, og akkurat som i Dark Souls blir du sendt tilbake til det siste stedet du lagret spillet. Men i motsetning til Dark Souls kommer ikke monstrene du beseirer tilbake når du starter på nytt. Dette var et ganske stort problem for meg da jeg ble tatt av den første sjefen i spillet, som knuste meg fullstendig. Normalt ville jeg ha grindet mye og kommet sterkere tilbake, men det er vanskelig når monstrene ikke kommer tilbake. Jeg tenker at dette er noe som vil bli endret, da det er ulogisk spilldesign i mine øyne.

Selve karaktersystemet er også som i Dark Souls, og etter hvert som du stiger i nivå må du legge inn poeng i styrke, utholdenhet, helse og så videre, og våpnene du finner kan bare brukes hvis du har de riktige ferdighetene på et høyt nok nivå. Hva du bruker poengene på, vil også påvirke hvordan du spiller spillet. Jeg valgte det vanlige korte sverdet fordi det ikke krever så mye utholdenhet å blokkere fiendens slag, noe som gjør at du kan unnvike og generelt være mer mobil. Med tyngre våpen krever det mer utholdenhet å bevege seg, men du gjør mer skade. Alt dette er velkjent for en gammel Dark Souls -veteran. Det fungerer fint, men jeg kan ikke se for meg hvordan du kan klare deg med de tyngre våpnene, ettersom du nesten ikke kan gjøre noe når du går tom for utholdenhet. Jeg tror dette er et av områdene som må testes mer av Moon Studios mens spillet er i Early Access. Det samme gjelder monstrene, som i noen tilfeller er ganske ubalanserte.

Et annet ankepunkt er at karakteren din beveger seg veldig sakte, og at du må holde nede en knapp for å løpe. Dette kan få figuren din til å føles veldig tung og klønete, og den presise kontrollen som spillet krever, kan være av svært varierende kvalitet. Dette er ting som kan endres, og som sannsynligvis vil bli endret når Moon Studios får tilbakemeldinger på spillet. Jeg håper det, for No Rest for the Wicked er en uslepen diamant som bare trenger å få polert noen uskarpe fasetter slik at den kan skinne som den fortjener. Så hold utkikk etter No Rest for the Wicked. Det er noe spesielt her som potensielt kan revitalisere actionrollespillsjangeren. Jeg har kost meg med hvert øyeblikk, frustrasjoner og det hele, for det er god og utfordrende underholdning på No Rest for the Wicked.