One Lonely Outpost

Landbrukssimulatorer har lenge vært en populær sjanger i spillverdenen, og med suksesser som Harvest Moon og Stardew Valley har millioner av spillere funnet avkobling i å stelle en virtuell gård. Den nyeste tittelen som søker suksess blant de digitale jordbruksområdene, heter One Lonely Outpost, men i stedet for klassiske miljøer med grøntområder og harmoni, prøver vi i stedet å bygge opp et samfunn på en fremmed planet.

Forutsetningen er ganske enkel. Du starter med å skape din egen karakter, og så får du i oppgave å kolonisere en fjern planet og bygge opp et samfunn langt borte fra jorden. Så når romskipet ditt har landet, handler det om å utvinne mineraler, blåse bort sand og dyrke avlinger, mens du langsomt lærer mer om himmellegemet som har blitt ditt nye hjem. Det er ikke noe avansert eller nyskapende i verken historiefortellingen eller spillopplevelsen, og alt som skjer i One Lonely Outpost har vi sett i lignende eventyr før.

Selv om oppskriften er velkjent, betyr ikke det at smakene ikke er gode. For denne lille indietittelen byr på mye sjarm og ro med sin avslappede spillbarhet og fokus på stemning og atmosfære. Den vakre pikselgrafikken gjør en god jobb med å formidle de dystre omgivelsene, og over tid får du se den brungrå planeten sakte bli mer grønn og levende etter hvert som du dyrker jorda og utvider gården din.

Det skal imidlertid sies at kontrollene til tider kan være litt unødvendig kompliserte (spesielt på konsoll), og det tar noen ganger altfor mange knappetrykk for å utføre enkle oppgaver. For eksempel burde det å bryte ned mineraler (noe du må gjøre ganske ofte) selvfølgelig bare kreve et lite knappetrykk, men i stedet må du først slå på riktig verktøy og deretter trykke på en annen knapp som sakte knuser den aktuelle steinen. Det høres kanskje ut som en bagatell, men i et spill med mange små oppgaver som skal utføres på daglig basis, ødelegger den klønete kontrollen flyten.

Tempoet generelt kunne også ha vært skrudd opp betraktelig, da det føles som om det tar mange timer å spille for å se tilfredsstillende fremgang. Stardew Valley, for eksempel, har mye innhold, men det føltes aldri kjedelig underveis, noe som dessverre ikke kan sies å være tilfelle med One Lonely Outpost hele tiden. For noen ganger føles det som om man bare venter på at noe nytt skal skje, og etter at man har låst opp noen automatiske løsninger for gården sin, blir dagene på den øde planeten til slutt litt kjedelige og langtrukne.

Når det er sagt, er det likevel mye moro å hente for de som liker denne typen sjanger. Det er tydelig at utviklerne har lagt ned tid og lidenskap i å skape et koselig eventyr som ikke holder deg for mye i hånden, og som legger stor vekt på å skape et rolig miljø å slappe av i. Potensialet er med andre ord til stede, og liker du spill som Harvest Moon, Animal Crossing, Stardew Valley og Graveyard Keeper, kan det være verdt å sjekke ut One Lonely Outpost.