Oneplus Pad 2

Så det hendte at jeg fikk muligheten til å anmelde ikke bare én, men to av OnePlus' nye dingser. En slik sjanse får man bare en gang i livet, men jeg håper at dette ikke er den siste OnePlus-enheten jeg får muligheten til å teste, for akkurat som OnePlus Nord 4, er Oneplus Pad 2 helt utmerket på stort sett alle måter, og den er også overraskende rimelig.

Hvis vi starter med det ytre, er det ved første øyekast et virkelig elegant stykke teknologi å se på. De har satset på en unibody-konstruksjon helt i metall, noe som selvfølgelig bidrar til at den føles robust og at den ligger veldig godt i hendene. Tykkelsen på 6,49 millimeter er akkurat passe etter min mening, selvfølgelig finnes det tynnere og enda lettere varianter, men for meg føles det bedre at den er litt tyngre enn omvendt, for med sine 584 gram er den verken den tyngste eller letteste på markedet.

Den leveres med en stor og levende LCD-skjerm på 12,1 tommer, som er litt større enn forgjengeren på 11,6 tommer. Oppløsningen er 3000 x 2120 med en maksimal lysstyrke på opptil 900 nits og en oppdateringsfrekvens på 144 Hz. Det er altså en helt strålende skjerm med skarpe, fine farger, utmerket kontrast og en dyp og fin sort som fungerer perfekt selv i direkte sollys, selv om jeg sjelden bruker den utendørs.

Når det gjelder prosessoren, kjører den den kraftige Snapdragon 8 Gen 3, og 12 GB RAM og 256 GB lagringsplass er inkludert. Den kjører veldig bra, og det fungerer helt fint å spille mer intensive spill som Call of Duty Mobile. Akkurat som OnePlus Nord 4 har Genshin Impact også blitt testet her med gode resultater, og det samme har EA FC Mobile og PUBG Mobile, som alle kjører uten problemer eller forsinkelser. Den blir heller ikke for varm på noe tidspunkt selv om jeg har tvunget den til å jobbe ganske hardt, faktisk blir den ofte ikke varm i det hele tatt.

Jeg har også testet litt videoredigering og enkel musikkproduksjon via Bandlab, og det fungerer også helt fint, men det er en viss forsinkelse når man for eksempel kjører MIDI-enheter eller kobler til elektriske gitarer. Jeg er ikke helt sikker på at det er nettbrettets feil, da jeg har hatt det problemet med Bandlab andre steder også, men jeg tror Android virkelig trenger et alternativ som tilsvarer Garageband.

Oneplus Pad 2 er også utstyrt med et stort batteri på 9 150 mAh, og det er selvfølgelig ingen ulempe. Det lover en standbytid på 43 dager, 12,5 timer med YouTube-titting, eller hele seks timer med avspilling av de litt mer kraftkrevende titlene. Hvorvidt standby-tiden stemmer, har jeg ikke fått bekreftet i skrivende stund, for jeg har ikke hatt mulighet til å la enheten ligge alene så lenge, men jeg har selvfølgelig sett mye på YouTube, Netflix og spilt mye. Faktisk var Oneplus Pad 2 litt av en redningsplanke for meg selv da jeg hadde seks timer å slå i hjel på en av de mindre terminalene på Charles Du Gaulle-flyplassen i Frankrike, der det ikke fantes stort mer enn en taxfree-butikk, en Starbucks og en liten butikk med snacks og andre småting man kunne kjøpe. Her brukte jeg over fire timer på å se på Netflix, og deretter ytterligere to timer på flyet hjem uten at batteriet gikk under 50 prosent.

OnePlus har også lagt til noen fine funksjoner, ikke minst at det er mulig å dele skjermen og kjøre tre apper samtidig ved siden av hverandre. Det gjør det for eksempel veldig enkelt å skrive artikler og andre ting når jeg slipper å veksle mellom ulike apper på samme måte. For å dele skjermen er det så enkelt som å ta to fingre og sveipe fra topp til bunn. Det har også blitt investert i AI, som kan brukes til å fjerne distraherende objekter i bilder, noe som fungerer veldig bra det meste av tiden. Den beste funksjonen med AI er imidlertid etter min mening Recording Summary, som betyr at du for eksempel kan ta opp hvis du sitter i et møte, og så er det bare å la AI-en gjøre jobben sin, og kort tid etter har du hele opptaket i tekstformat. Det mangler et ord her og der, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med hvor godt dette fungerer, og det er noe som kommer til å spare meg for mye tid i fremtiden i en rekke ulike situasjoner.

Det er også noen negative sider, og de største problemene jeg har er hovedsakelig med Android. Jeg liker OnePlus' egen Oxygen OS, men dessverre, som med mange andre versjoner av Android, kommer den med noen forhåndsinstallerte søppelapper som sannsynligvis få av oss ønsker. Det er ikke vanskeligere enn å bare avinstallere dem, men det er likevel en liten torn i øyet å måtte gjøre det. Det burde være mulig å velge bort allerede første gang man starter opp nettbrettet eller mobilen. En annen ting som jeg anser som et minus, er at det ikke er mulig å sette inn et SIM-kort i nettbrettet, da det kun kjører Wi-Fi. OnePlus har imidlertid løst det hele ganske smart, selv om det forutsetter at du også har en OnePlus-telefon av et eller annet slag som du kan bruke og dele mobilnettverket ditt automatisk. Det fungerer veldig greit, men det er likevel et lite minus at det ikke fungerer med andre telefoner enn OnePlus.

I det store og hele er jeg likevel utrolig imponert over hvor godt Oneplus Pad 2 presterer på alle punkter som er testet, og jeg vil gjerne stikke hodet frem og si at akkurat nå får du ikke et bedre nettbrett til den prisen dette koster (£450) enn dette. Sammen med den nye Stylo 2 styluspennen og det nye trådløse tastaturet takler det det meste du kan be om, og det gjør det også med letthet.