Onimusha: Way of the Sword: Mer Musashi, takk!

Det er faktisk ganske sjelden at store AAA-titler, som ikke har vært allment tilgjengelige for media eller på ulike messer, plutselig får en spillbar demo flere måneder før den faktiske utgivelsen. Men det er akkurat det som har skjedd med Onimusha: Way of the Sword. Spillet kommer ikke ut før 24. september, men akkurat nå kan du laste ned en frittstående demo (der fremdriften ikke kan overføres - bare så du vet det) på PlayStation 5, og prøve ut det som føles som et kapittel fra spillets første akt.

Så det er det jeg har gjort, og jeg kan si med relativ trygghet at til tross for at Capcom har diversifisert porteføljen sin med Pragmata, Resident Evil, Monster Hunter, og Kunitsu-Gami, har de en ganske presis kvalitetsbarre på plass i disse dager, og sørger for at hvis det står Capcom på esken, er det sannsynligvis verdt å spille til en viss grad.

Du spiller som Miyamoto Musashi - det kan ikke være annerledes. Hvis du har støtt på serien før, eller rett og slett sett den overraskende solide animeserien på Netflix, vet du at Musashis unike blanding av heroisk selvoppofrelse og slurvete, sensuell sjarm fra gata er en litt bisarr, men elskverdig miks. Han er nok en gang midtpunktet, og selv om jeg relativt raskt ble fullstendig hektet av det engelske stemmeskuespillet, er det en skarp tone, en morsom blanding av svart humor og dødelig alvor i denne settingen, som gjorde at jeg fikk lyst på mer da demoen var over.

Strukturelt sett fremstår Way of the Sword som den typen "lineær+"-opplevelse vi har blitt kjent med fra spesielt Souls-spillene. Du har en ganske direkte vei fremover, som imidlertid er kombinert med en myriade av grener som utforskes fordi de tilbyr begrensede ressurser, eller sjansen til å drepe flere Genma, som er fiendtlige monstre som i seg selv gir ressurser når de dør. Du tenker kanskje allerede at semi-lineære baner, grusomme monstre som beseires i nærkamp, og ressurser som kun oppnås ved å drepe, betyr at dette er et såkalt "Souls-like", men nei, det er det ikke. Riktignok er Onimusha: Way of the Sword formet av de samme spillsystemene, men den tiltenkte vanskelighetsgraden og måten kampene flyter på, er ikke designet for å ligne FromSoftwares ikoniske spill.

Måten kampene "flyter" på er helt avgjørende her. Det er en veldig distinkt fysisk stil i spill, som riktignok gir fjerne ekko av Ghost of Yotei, men som er helt sin egen enhet. Musashi føles litt klønete å kontrollere til å begynne med, og bevegelsesmønstrene og hastigheten på angrepene og pareringene hans utfordrer spesielt evnen din til å lese telegrafen, men etter bare 10 minutter er det tydelig at Musashis sverd flyter som vann. Det er tydelig å se at Capcom har lagt stor vekt på å lenke sammen animasjoner, slik at illusjonen av ekte sverddueller opprettholdes. Parering, avslutning av sårbare fiender og forflytning mellom flere mål - det er en elegant sammenheng, en tilfredsstillende mengde bindevev mellom hver eneste animasjon, noe som gjør disse kampene like tilfredsstillende å ta del i som å se på.

Men som sagt, det er et spill som krever litt tilvenning, både når det gjelder å forstå sin egen fysikk og fiendenes. Likevel ser det også ut til å være den viktigste måten Onimusha: Way of the Sword kommuniserer med deg som spiller på. Så langt beveger Musashi seg rundt, dreper fiender og... ikke så mye annet. Kanskje det ikke trenger å være det heller. Med en god historie, vakre omgivelser takket være RE Engine og et ypperlig kampsystem med flyttilstand kunne det lett blitt en solid spillopplevelse, men det er bare sporadisk parkour, og det ser ikke ut til å være noen andre systemer i spill ... ennå.

Så langt virker det imidlertid som om det er enormt fokusert og dedikert til dette kampsystemet, noe som gir noen virkelig unike og fantastiske kamper. Det er nok for meg, og jeg regner med at det er nok for deg også.