Operation Flashpoint: Red River

Hva er den viktigste endringen i soldatsimulatoren?

Codemasters har hørt på kritikken de fikk på Operation Flashpoint: Dragon Rising, og ble enige om at de ikke kunne simulere absolutt hele soldatlivet. Dermed ble et nytt konsept født, som har all mulighet til å bli bedre enn forgjengeren.

Hvordan kommer det ferdige resultatet til å bli?

Ingen grunn til bekymring - Operation Flashpoint: Red River er fortsatt et actionspill. Nøkkelen til suksess? Å fjerne ordet simulator. Denne gang satser de på en formel som de selv mener er genuint underholdende, og åpner dermed for å låne både fra forgjengere og Hollywood uten å forandre grunnkonseptet.

Går det virkelig an å kombinere disse?

Codemasters har sett hvordan tjenestegjørende soldater lever, og derfra har de redigert virkeligheten litt for å gjengi en mer interessant helhet. Vi får for eksempel ingen soldater med perfekt uniform og rene skytevåpen. Vi følger tross alt en gruppe soldater som har blitt forflyttet fra Afghanistan til Tadjikistan, og når troppen din har vært i tjeneste i så mange år får vi ingen skinnende utrustning. Våpnene er skitne, slitte og lappet sammen med teip og bånd, mens uniformene er inngrodde i møkk.

I tillegg har de prøvd å begrense seg litt, og har gått inn for en skikkelig infanteriopplevelse. Og alle vet at infanterister ikke makter å håndtere alskens kjøretøy. Dermed er det duket for kjøring i Hummers og andre biler mens man lar spillet ta kontroll over stridsvognene og helikoptrene. Og det er nok like greit - hvor mange soldater kan klatre inn i et helikopter og ruinere jordskorpen på stående fot?

Spillkontrollen var ikke helt med på notene i Dragon Rising, og Codemasters har tatt tak i problemet og omgjort alt. Den merkelige spillkontrolleren skyldtes et halvmælt forsøk på å la spilleren føle hvordan det er å bære på en tung forpakning, men denne gang har de brukt en smidigere mekanikk som er mer tilgjengelig i nærkamp. Fienden har også mye mindre bly å pepre deg med, og når du treffer fienden vil vedkommende endelig reagere på det. En fiende som blir skutt i benet vil se ut som en fiende med et skudd i benet.

Codemasters har også sørget for at du selv kan skreddersy deler av opplevelsen. Du velger selv hvor mange HUD-elementer du ser på skjermen, og vil du få en grumsete og vanskelig ferd fjerner du komponentene du ikke vil ha. Det samme gjelder sikting, og om du foretrekker litt mer veiledning er det også tilgjengelig. Det eneste du ikke kan velge bort er kompasset med tilhørende miniradar, men det skal nevnes at dette elementet har fått en aldri så liten forbedring siden sist. Nå får du nemlig se en sterk rød markering på kompasset når du oppdager fiendens posisjon, og det skjer idet du merker hvor fienden avfyrte sitt siste skudd.

De åpner altså for mer utforsking, men selv om du blir beskutt fra en viss retning betyr ikke det at fienden befinner seg på samme sted. Kompassmarkeringen indikerer fiendens posisjon, og om rivalene flytter seg forblir merket på samme sted. Dermed blir ting mindre forutsigbart og mye morsommere. Dine kolleger og motstandere har også fått et betydelig intelligenshopp, og håndterer forskjellige situasjoner på forskjellige måter. Dessuten vil Red River være fri for skriptet fiendeintelligens, da alt fungerer på dynamisk vis.

Hvordan er omgivelsene?

Utviklerens versjon av Tadjikistan har flere likheter med det virkelige landet, og her befinner man seg på alt fra gamle militærbaser fra Sovjet-tiden til bygninger på store containere. Vi må orientere oss langs vanskelig terreng, hvite steinhus og lav bebyggelse. Variasjonen mellom åpne flater og mindre rom vil også være større for å sørge for at vi ikke gjør det samme hele tiden.

Akkompagnert av en kraftig oppdatert Ego-motor har Red River blitt betraktelig penere enn sin forgjenger. Lyseffektene er forbedret, mens skyggearbeidet fremstår som mer troverdig. Når du befinner deg på en amerikansk base i begynnelsen bader man i fargerike miljøer mens en klar himmel våker over deg. Under spillets gang varierer dette kraftig, og damp, skygge og vær vil påvirke mye. Codemasters har valgt å leke mer med fargevalget for å skape en dramatisk effekt, så når man ikke er på oppdrag får du eksempelvis et mer utvannet og grumsete bilde av verdenen.

Det høres jo bra ut, men hva handler egentlig Red River om?

Den kinesiske hæren har begynt å trenge seg gjennom Tadjikistan, og USA kaller inn tropper fra Afghanistan for ekstra assistanse. Det har også oppstått en tadjikisk motstandshær, som vil ha lite med begge parter å gjøre. Det er en krig mellom tre parter, med andre ord.

Men vi får vel spille mot hverandre på nett?

Nei. Du har ingen nettmoduser der du kan spille mot andre brukere. Codemasters har nemlig lagt mer flid i samarbeidsmodusen, der du og dine venner kan spille gjennom eller hoppe ut av kampanjen når dere selv ønsker. Etter hvert samarbeidsoppdrag vanker det karaktersetting, og det er her konkurranseinstinktet blusser opp. Hvem vil vel ikke være mer effektiv enn kompisen sin?

Vi får selv velge hvilken klasse vi spiller, og dermed får vi også bestemme hvilke ferdigheter vi vil ha. Hver klasse kan kombinere to ulike ferdigheter, være det seg bedre sikte, mulighet til å løpe lengre eller ha mer ammunisjon. Hver klasse har sine egne våpen, selv om du kan plukke opp andre alternativer gjennom kampens gang.

Alt fremstår som mer direkte og presisjonsrettet enn det noen gang gjorde i Dragon Rising, og det er vel det som er formålet med Red River. Codemasters har fått nyss om alle skavankenei forgjengeren, og har gått med på et kompromiss mellom det gamle grunnspillet og nye forandringer. Om det er et smart trekk eller ikke gjenstår å se, men jeg liker i alle fall alle forandringene de har utført til nå.