Palworld (Early Access)

Det er ikke noe nytt at spill henter inspirasjon fra ting vi allerede kjenner til. Noen ganger er det bra, og andre ganger er det noe som føles som en blek kopi eller til og med skamløst plagiat. Det mest interessante er som regel når man henter inspirasjon fra andre ting og setter en ny og original vri på det. Palworld er definitivt mye vi allerede har sett, det er ikke til å stikke under en stol at de fleste ingrediensene ikke akkurat er unike, og det er lett å nevne inspirasjonskildene i farten. Likevel gjør det ingenting at Palworld er en merkelig blanding, og det ødelegger ikke spillopplevelsen selv om enkelte ting føles og ser litt for like ut som de titlene som har påvirket det. For det er også en dose av noe unikt her, selv om det i begynnelsen kan være vanskelig å finne det i denne ganske bisarre sammenblandingen.

Fordi vi blir tilbudt mye, og alt er ikke så enkelt som det kan virke i begynnelsen, men takket være et jevnt sett med trinn for hva som skal gjøres først, lærer du alt raskt, og etter å ha lagt et solid grunnlag, bygget de første tingene i leiren din og fanget de første skapningene dine, her kalt Pals, begynner du å innse et par ting; det er veldig underholdende, men også ganske repetitivt og tidkrevende. Du må ha en stor dose tålmodighet, skape dine egne små eventyr og fremfor alt må du ønske denne typen opplevelse for å bruke mer tid på det. For tid er noe Palworld krever av deg i de fleste henseender, og jo mer tid du bruker på det, jo morsommere har du det, og jo mer effektivt blir alt spillet har å by på til slutt.

Det finnes ingen historie. Når du våkner, er det bare å begynne å samle, bygge og fange. Heldigvis innser du raskt at det meste er veldig gøy, og selv om ting tar tid og noen ganger føles klønete og tungvint, er det nok å stå på en høyde og se ut over den enorme verdenen for å vekke eventyrlysten. Palworld handler like mye om å samle gjenstander som å bygge ting, i det som føles litt som en skamløs Pokémon-kopi, ettersom du må fange skapninger ved hjelp av en Pal Sphere. Deretter kan de små innsamlede følgesvennene dine brukes i kamp, men fremfor alt kan de brukes til å administrere gjøremålene i leiren din, der du tilbringer mye tid. Det er veldig morsomt å se de små skapningene løpe rundt og vanne avlinger, samle ressurser eller komme til hjelp når du trenger å bygge noe.

Det finnes over hundre forskjellige Pals å fange i verden, og deres ulike egenskaper gjør også at de kan bidra med forskjellige ting til den stadig voksende basen din. For etter å ha bygget et lite skur, satt opp en seng og sakte begynt å stige i nivå (noe som gjøres mest effektivt ved å fange Pals), er det bare å kaste et blikk på menyene for å se at det er mye å bygge og gjøre. Det føles alltid som om det er noe å gjøre, selv om spillet i seg selv har ganske trange rammer. Blandingen av å samle, bygge og fange er et vellykket grep, der hver ny spilløkt lar deg bruke tid på det du føler for der og da.

Omtrent alt du gjør, bygger, samler og fanger, gir både deg og de små skapningene erfaringspoeng og gjør dem sterkere. I utgangspunktet er det et klassisk oppsett der høyere nivåer gir deg muligheten til å bygge nye ting, fange sterkere skapninger og bli mer effektiv i alt. Du havner i en sirkel av innsamling og bygging, men samtidig blir oppgavene smidigere og raskere etter hvert som tiden går. Hvis du vil, er det også mulig å plukke opp noen av dine Pals og dra ut og utforske verden, og selv om det føles ganske tomt, er hvert element her likevel noe som bidrar til variasjonen. Fremfor alt er det gøy å hele tiden føle at det er nye ting å låse opp og oppdage for hvert nivå du vinner. Jeg håper imidlertid at verden fylles med flere interaksjoner og ting å oppdage etter hvert.

Noe jeg virkelig setter pris på, er at det er rikelig med ressurser. Det er lett å samle hundrevis av dem, og etter hvert som du øker nivået på leiren din, får du også muligheten til å bygge flere av dem. Så hvis du finner et fint sted med god nærhet til ressurser, kan du bygge en ny base der. Det er imidlertid ikke mulig å flytte det du har bygget, da du må ødelegge det (du får alle ressursene tilbake) og bygge det på et nytt sted, noe som føles veldig rart. Et tips er derfor å prøve å finne gode steder å bygge baser på fra begynnelsen av.

Det visuelle generelt er også litt ujevnt, det er mange fine utsikter og Unreal Engine løfter det hele til en grei standard rent teknisk. Men det føles ofte ganske tomt og bildefrekvensen sliter noen ganger med å henge med, og jeg har også støtt på en del grafiske uhell der spesielt oppløsningen på teksturer varierer og noen ganger blir det veldig pikselert på enkelte flater. I tillegg er brukergrensesnittet med all teksten veldig overveldende når du er i leiren, ettersom all teksten hele tiden dukker opp og dekker skjermen.

Det er synd at noen områder er ganske rudimentære, for selv om dette er et Early Access prosjekt, er det en del frustrasjon i spesielt Pals oppførselen din som forstyrrer spillopplevelsen. De har en evne til å bli sittende fast eller glitche på en rekke steder i basen din, og siden Pals må tas vare på med hensyn til mat og hvile, vil det være noen irriterende øyeblikk når en skapning sulter bare fordi den sitter fast et sted. Her håper jeg på mye finpussing før fullversjonen kommer. Å lage visse gjenstander krever også en viss type Pals, og noen ganger kan de bare forsvinne og gjøre andre ting og ikke utføre oppgaven sin. Å måtte gå inn i en meny og endre den og deretter bytte tilbake er en irriterende distraksjon.

På samme måte kunne lydprofilen trenge et skikkelig løft, da spillet her føles utrolig øde. Siden så mye tid går med til enten å bygge i leiren din eller utforske den store verdenen, trengs det mye mer atmosfære i lyden.

I nærheten av området der jeg bygde min første base, streifer gigantiske skapninger som er mange nivåer over meg i styrke. Vissheten om at det vil ta tid før jeg kan fange dem, eller gå på jakt etter nye typer skapninger, er en av Palworld sine sterkeste sider. De har rett og slett lykkes veldig godt med oppdagelsesglede og nysgjerrighet. Det er mange steder å reise raskt mellom, så når du låser opp disse kan du enkelt komme deg til et område og også til basen din, så selv om verden er stor og reisene kan være lange, er det enkelt å komme seg rundt. Selv om verdenen føles ganske øde, er det likevel mye å oppdage og la seg fascinere av. Du må bare være forberedt på at dette ikke er et spill der du følger noen historie, men at det først og fremst er jakten på nye Pals som står i sentrum.

Hvis du vil ha et tydeligere mål, er det store tårn som alle involverer en boss, en slags ekvivalent til gymmene som finnes i Pokémon, og det er viktig å være godt forberedt da disse kampene er tidsbestemt og også krever at du og assistentene dine er sterke nok. Siden det ikke er noe å by på historiemessig, er det litt trist at dette egentlig er det eneste store målet du har å jobbe mot, men hver spilløkt er egentlig hva du gjør den til. Selv har jeg hatt mest glede av å bygge, og etter hvert som flere Pals går sammen og utfører oppgaver, blir prosessen smidigere. Du kan til og med gå så langt som å kjøre et ganske grusomt regime og la de stakkars skapningene jobbe seg i hjel.

Premisset for dette spillet har ofte vært at det er "Pokémon med våpen", og akkurat som alt annet låser du opp muligheten til å lage våpen til noen av de enkelte Pals etter hvert som du stiger i nivå. Disse våpnene låses imidlertid opp et godt stykke ut i spillet, og progresjonen rundt hvordan du stadig låser opp nye gjenstander gjør hver nye spilløkt ekstra morsom, ettersom du får nye ting å gjøre og det er djevelsk morsomt å se de søte små skapningene gå rundt med våpnene sine.

Det er ikke bare våpen som kan havne i nevene på de små dyrene, du kan også lage en sadel slik at du kan fly eller krysse vann med visse typer av dem. Dette gjør verdenen enda morsommere og mer effektiv å utforske, og akkurat som alt annet tar det tid å komme til det nivået der du kan lage alt dette, men all innsatsen du legger ned er virkelig verdt det når du får belønningen.

Muligheten til å kjøre flerspiller er velkommen og noe som etter hvert vil bli utviklet enda mer, slik at du kan ha flere spillere per verden. Slik det er nå, kan fire spillere gå på eventyr og bygge sammen, og de gangene jeg har hoppet inn sammen med noen venner, har det fungert bra, bortsett fra noen få krasj og at jeg ikke har klart å koble meg til en venns verden. Hjelpen du kan få fra venner til å beseire en bestemt boss eller bygge et større prosjekt er kjærkommen, men det morsomste er å bare henge og snakke sammen mens du bygger. Tiden flyr når du spiller Palword uten at du egentlig vet hva du har oppnådd.

Denne Early Access -versjonen er lovende, men i tillegg til å være en forsmak på noe som helt sikkert kommer til å bli oppdatert og utvidet, synes jeg også at underholdningen som er her nå, faktisk er veldig bra. Flere ganger har jeg startet det opp uten egentlig å ha et klart fokus, og så har jeg brukt timevis på å samle materialer, bygge og så dra ut på jakt i den store verdenen. Det er like lett å få lyst til å bygge om leiren som å bruke timer på å jakte på nye følgesvenner. Akkurat som i et spill som Minecraft, der det bare er fantasien som setter grenser, krever Palworld også at du liker å lage og gjøre ting som kan virke litt kjedelige i begynnelsen, men som du får mye igjen for. Hvis du har den holdningen, er det mange fantastiske timer å glede seg over her, og uten tvil mange flere når det utvides og forbedres ytterligere.