Parcel Corps

Parcel Corps kommer fra den lille utvikleren Billy Goat Entertainment i Belfast, som "... spesialiserer seg på å lage joviale, lettbeinte, komiske opplevelser ..." - og det er akkurat den energien Parcel Corps bringer.

I Parcel Corps må du gjøre karriere som sykkelbud i byen New Island - du har droppet 9-5-jobben og jobber nå som frilans sykkelbud. Du har blitt tildelt et av de tre store budfirmaene som opererer i byen, og spillet har en rekke skarpe kommentarer til storkapitalen og pengemennene bak den - noe som særlig spillbransjen har fått merke de siste årene.

New Island er fylt med små bedrifter som trenger budtjenester, og ved å fullføre en innledende utfordring for dem, som kan være alt fra å levere en vare i tide, sette opp løpesedler rundt om i byen til å knuse en rekke politidroner som forstyrrer signalet til den lokale radiostasjonen Eiffel Records. Hvis du klarer disse første utfordringene, vil de installere appen din på telefonen sin, slik at de kan sende inn flere jobber.

Forretningene går bra. Du leverer pakker rundt om i byen, sliper på rekkverk og vegger, glir under parkerte lastebiler, under falne trær og rundt hjørner, og kjører på bakhjulene, alt mens du leverer alt fra steroider til en kroppsbygger, pizza fra den lokale Face Pizza-takeawayen, til helt umonterte møbler fra Idea, som inneholder nøyaktig 95 % av alle delene du trenger i pakken.

Det er forskjellige krav til de ulike leveransene. Leveransene fra Idea må for eksempel ikke gå i stykker, og pakkene fra blomsterbutikken Petal Pusher lukter så sterkt at du må holde deg over en viss hastighet for å unngå å bli overveldet av den ekle lukten. Du bygger gode relasjoner med lokale forretninger ved å levere pakkene deres - og jo bedre relasjoner du har, desto bedre er sjansene dine i de såkalte Delivery Rush-eventene, som er en slags sjefskamp om du vil. I ekte Crazy Taxi-stil må du levere så mange pakker som mulig, i den rekkefølgen du ønsker, innenfor tidsrammen, og hvis du lykkes, går du opp i nivå og låser dermed opp spillets åtte områder fortløpende.

Parcel Corps er et nostalgisk pust fra 1990-tallets arkadespill, der det enkle gameplayet står i sentrum, og det er lite variasjon og utvikling underveis. Leveringskravene fra kundene endrer seg hele tiden (selv om noen av dem også er resirkulerte), og omgivelsene endrer seg naturligvis når du flytter til et nytt nabolag, noe som byr på nye utfordringer når det gjelder å komme seg raskt rundt: Politiet dukker for eksempel opp og gjør ting litt vanskeligere, og noen nabolag er veldig vertikale, men poenget er alltid å levere pakker - og levere dem raskt.

Pengene du tjener på å levere pakker kan du bruke på å oppgradere sykkelen din, men bare med kosmetiske gjenstander. Det er synd at du ikke kan oppgradere sykkelen din slik at den for eksempel blir lettere å håndtere, tar skarpere svinger eller går fortere. Fordi det bare er kosmetiske ting du kan kjøpe, begynner verdien av pengene du tjener å synke over tid og blir sekundær.

Hvis du vil ha en pause fra leveringsoppgavene, kan du alltid utforske byen og jakte på politidroner og overvåkningskameraer, eller du kan delta i flerspillerspillet på nettet der du konkurrerer mot andre spillere om å levere pakkene raskest.

Grafikken er på den enkle siden. Den har en unik tegneseriestil og er tydelig inspirert av Jet Set Radio, men med sin egen stil. Dessverre er det problemer med ytelsen, da alt kjører noe ujevnt, noe som er spesielt merkbart i begynnelsen når du blir vant til det. Alt kjører bare i rare rykk. Det er ikke pent, og spillet kunne trengt litt optimalisering.

Parcel Corps er et underholdende lite gufs fra 1990-tallets spillehaller (hvis noen husker dem), og det fungerer best i mindre porsjoner ettersom det ikke er spesielt variert. Fremgangen gjennom spillet er kanskje litt for treg, og det tar mellom 15-20 timer å fullføre det, og det er nesten for lenge for et spill av denne typen.

Billy Goat har en del arbeid å gjøre for å optimalisere spillet, for det kjører rett og slett ikke godt nok, spesielt når man tenker på hvor enkel grafikken egentlig er - og den ujevne grafikken er på grensen til irriterende for spillet. Man venner seg til det, og etter en litt treg start åpner spillet seg opp og blir god, lett underholdning mellom de mer tunge og krevende spillene denne høsten.