Spillkunstutstillingen på Permanenten, et av de største kunstmuseene i Norge, åpnet portene i forrige uke. Arrangør Kari S. Pettersen har som mål å "presentere bredde og variasjon i digitale spill", og visningen pågår frem til februar 2011. Fokuset ligger følgelig på dataspillgrafikk og små klipp i bevegelse.
Nå har imidlertid kunstanmelder Øystein Hauge i Bergens Tidende tatt til motmæle (Bergens Tidende: 26.09.10), med et innlegg som blåser liv i et tema de fleste av oss anser for å være ferdig diskutert. Han sier:
- Problemet med den interaktive deltakerkulturen (som dataspill er en del av sammen med sport og andre former for visuelt interessante leker) er at den mangler "kred".
Som selverklært monoteist (troen på én gud eller allmektighet, i dette tilfelle kunsten) mener Hauge at dataspillenes verdi i kunstlandskapet ikke eksisterer. Til det er den "blottet for virkelig alvor og er vanligvis avskåret fra de sirklene som tilskriver kunsten dens verdi". Han fortsetter:
- Problemet er at disse kvalitetene ikke har noen mening i kunstverdenen så lenge de ikke er bekreftet. Kunstindustrimuseet har ambisjoner om å løfte dataspillet ut i det offentlige rommet. Resultatet blir det stikk motsatte.
Innlegget finnes dessverre enda ikke i full kontekst på avisens nettside, men kan leses i søndagens papirutgave.
Takk til Yngve Johansen for tipset.