Strays har nettopp hatt sin åpningshelg og spilt inn litt over 10 millioner dollar på verdensbasis, noe som ikke er noe imponerende tall, spesielt ikke med tanke på produksjonsbudsjettet som ryktes å ligge på rundt 50 millioner dollar.
Noe som har blitt litt av en snakkis i forbindelse med filmen, er om hundene i filmen er levende dyr, eller om regissør Josh Greenbaum har gjort som så mange andre i bransjen og brukt CGI. Svaret er at de er ekte. Han ønsket å lage en film som var så realistisk som mulig, så realistisk som det er mulig å være med snakkende hunder, men den eneste gangen de ble erstattet av datagenererte figurer var da han filmet noe som ikke føltes bra eller trygt for dyrene.
I et intervju med Collider sier regissøren at han først filmet hundene og deretter la til talen. Med Greenbaums egne ord:
"Vi filmet det hele uten stemmene, noe som er interessant. Jeg vil også si at 95 % av det du nettopp har sett, er ekte hunder, noe som var veldig viktig for meg. Hver gang det var utrygt for en hund å gjøre noe som helst, tenkte jeg: "Ok, da tar vi full CG", men for meg var det viktig å sørge for at man i starten følte at man så på ekte hunder. Vi var selvsagt nødt til å få dem til å snakke, siden vi ikke kunne trene hundene til å snakke, men jeg tenkte på det, og vi kunne ha kjørt full CG."
Han avslørte også at han har sett på hva andre har gjort, og at han er imponert over hvordan Disney har fått de digitale dyrene i Lady and the Tramp og The Lion King til å se ut som om de befinner seg i et virkelig miljø, men som hundeeier følte han at både han selv og andre som har hund, altfor lett ville se forskjellen og slå av hvis det ikke føltes troverdig:
"Dette var omtrent på samme tid som Lady og Lufsen - og hvis noen så den, så var den virkelig godt gjort - det var bare CG-hunder, og Løvenes konge og alle de andre fantastiske filmene kom ut. Men jeg følte hele tiden at jeg har hatt hunder hele livet, og jeg er sikker på at mange i dette rommet har hunder. Du kunne ha vist en elefant i en film, og jeg ville sagt: "Ja, det er ganske bra", for jeg er sammen med en elefant i fem minutter i året i dyrehagen når jeg tar med barna mine dit, men jeg tror at når det gjelder hunder, kjenner jeg hunder, vi kjenner alle hunder. Vi lever med dem, deres atferd og væremåte, og jeg ville bare at de skulle føles så ekte som mulig, for jo mer ekte det føles, jo morsommere blir det, ikke sant?"
Å jobbe med dyr er ikke så forskjellig fra å jobbe med mennesker, ifølge Greenbaum, selv om det selvfølgelig er vanskeligere å fortelle et dyr enn et menneske hvordan du vil ha det, men til syvende og sist handler det om å få frem følelser, og han gir eksemplet med Will Ferrells hundekarakter Reggie som konfronterer sin tidligere herre. Det tok mange forsøk før det så ut som om hunden faktisk var redd for Doug. Det handlet først og fremst om å få hunden til å gå som om den var redd. Først å gå bort til huset, litt nervøs, og så konfrontere ham. Variasjonen i kroppsspråket. Du kan ikke bare be hunden om å gå, men noen ganger må den gå sakte, andre ganger raskt, kanskje henge med hodet når den er trist eller hoppe når den er glad. Hundetrenerne har gjort en god jobb med å få alle karakterene til å oppføre seg realistisk i hver situasjon.