Vi kjenner alle The Godfather i dag. Det er en av de mest kritikerroste og elskede filmene som noensinne er laget, og et slående eksempel på filmkunst på sitt beste. Men det har tydeligvis ikke alltid vært slik.
I en ny bok som heter Sonny Boy (takk, The Guardian), forteller Al Pacino litt om tiden under innspillingen av The Godfather, og om hvordan det ikke gikk helt som planlagt. Han forteller hvordan han trodde han ikke presterte godt nok og fryktet at han ville få sparken fra rollen, noe han virkelig trodde kom til å skje da han skadet foten og trodde det var hans redning å gå ut av filmen.
Pacino avslørte at han hadde en samtale med regissør Francis Ford Coppola som fortalte ham at han ikke "holdt mål" og at det eneste saliggjørende var den berømte scenen der Michael Corleone tar hevn over Sollozzo og McCluskey.
"Jeg hadde vrikket ankelen så stygt at jeg ikke kunne bevege meg. Alle i filmteamet hadde samlet seg rundt meg. De prøvde å løfte meg opp og spurte meg: Var ankelen min brukket? Kunne jeg gå? Jeg visste det ikke.
"Jeg lå der og tenkte: Dette er et mirakel. Å Gud, du redder meg. Jeg trenger ikke å gjøre denne filmen lenger. Jeg ble sjokkert over følelsen av lettelse som kom over meg. Å møte på jobb hver dag, føle seg uønsket, føle seg som en underordnet, var en undertrykkende opplevelse, og denne skaden kunne være min utfrielse fra det fengselet. Nå kunne de i det minste sparke meg, gi Michael rollen til en annen skuespiller og ikke miste alle pengene de allerede hadde investert i filmen.
"På grunn av den scenen jeg nettopp spilte, beholdt de meg i filmen. Så jeg fikk ikke sparken fra Gudfaren, men jeg hadde en plan, en retning som jeg virkelig trodde var veien å gå med denne karakteren. Og jeg var sikker på at Francis følte det samme."
Heldigvis fikk ikke Pacino sparken, for The Godfather førte til The Godfather Part II, der Pacino sto i sentrum og leverte en tidløs prestasjon som den dag i dag står seg.