EU møter stadig større motbør for det mange kaller et ødeleggende smutthull i opphavsretten i implementeringen av AI-loven.
Kritikerne, deriblant Axel Voss, en av hovedarkitektene bak EUs opphavsrettsdirektiv fra 2019, hevder at loven ikke ble utformet med tanke på generative AI-modeller - for eksempel de som kan skape tekst, musikk eller bilder basert på enkle instruksjoner.
Selv om loven om kunstig intelligens har som mål å regulere teknologiselskaper, hevder Voss at den ikke ivaretar rettighetene til europeiske kreative kunstnere, og at de dermed blir sårbare for utnyttelse fra store teknologiselskaper.
Mangelen på sterke bestemmelser om opphavsrettsbeskyttelse, særlig når det gjelder det kontroversielle unntaket for tekst- og datautvinning (TDM), har skremt forfattere, musikere og kulturorganisasjoner.
De hevder at det nåværende rammeverket gjør det mulig for store selskaper å fritt høste store mengder åndsverk uten å gi rimelig kompensasjon eller riktig anerkjennelse til de opprinnelige opphavspersonene.
Siden det ikke finnes noen praktisk mulighet for opphavspersoner til å reservere seg mot at arbeidet deres brukes i AI-applikasjoner, frykter mange at rettighetene deres blir tråkket på. Foreløpig gjenstår det å se hvordan EU vil håndtere disse bekymringene, og om det vil bli innført mer robust lovgivning for å beskytte de kreative bransjene.