Da tre tjenestemenn i oktober i fjor kom inn i hovedkvarteret til Glavprodukt i Moskva, den største produsenten av hermetikk i Russland, kastet de ikke bort tiden med å kunngjøre at den russiske staten nå skulle drive selskapet, ifølge selskapets grunnlegger og to personer med kjennskap til saken (via Reuters).
De ansatte ble tatt på sengen og innså snart at selskapsstrukturen hadde endret seg over natten. Dette var bare ett av stadig flere utenlandske selskaper som ble satt under midlertidig ledelse av russiske myndigheter, en eufemisme som har vist seg å være alt annet enn midlertidig.
Fra danske bryggerier til finske kraftselskaper har Moskva systematisk beslaglagt eiendeler, omfordelt dem til lojalister og ikke vist noen tegn til å snu. Lønnsomme virksomheter har blitt overdratt til politisk tilknyttede innsidere, ofte uten tanke på deres langsiktige levedyktighet.
Mens noen spekulerer i at et potensielt skifte i USAs utenrikspolitikk kan gjenopprette vestlige forretningsforbindelser, tyder Russlands pågående nasjonaliseringer på noe annet. Selv de som har klart å selge sine eierandeler, har ofte blitt tvunget til å akseptere priser som ligger langt under markedsverdien, ettersom kjøperne er nøye utvalgt av Kreml.
Med nye lover på trappene for å beslaglegge flere vestlige eiendeler og utvide den statlige kontrollen, ser det ut til at Kreml er innstilt på å beholde byttet og befeste grepet om økonomien. Foreløpig gjenstår det å se om noen utenlandske investorer vil våge å vende tilbake til et så uforutsigbart og stadig mer fiendtlig innstilt marked.