I skyggen av Istanbuls skyline brøt det ut en politisk storm da politiet eskorterte ordfører Ekrem Imamoglu, opposisjonsfiguren som anses som president Erdogans største rival, i varetekt, anklaget for korrupsjon og påståtte bånd til det forbudte PKK.
Arrestasjonen, som Det republikanske folkepartiet (CHP) fordømte som et rettslig kupp for å avspore presidentens presidentambisjoner, sendte sjokkbølger gjennom Tyrkias skjøre økonomi, og liraen stupte med 12 % til en kurs på 42 mot dollaren, noe som aldri før har skjedd.
Markedene reagerte ikke bare på den juridiske offensiven mot en populær leder, men også på den akselererende svekkelsen av den institusjonelle tilliten i en nasjon som allerede sliter med inflasjon og polarisert politikk.
Imamoglu, som ligger an til å bli CHPs offisielle kandidat, står nå overfor en labyrint av anklager, fra bestikkelser til støtte til terrorisme, midt i en stadig mer omfattende aksjon som har ført til at opposisjonelle ordførere er blitt avsatt, journalister er blitt angrepet og protester raskt slått ned.
I et håndskrevet notat som sirkulerer på nettet, sverger han motstandskraft mot fabrikkerte løgner, mens støttespillere trosser forbudet mot å synge utenfor politiets hovedkvarter, med krav om ansvarlighet i stemmen.
Regjeringen avviser påstander om politisk innblanding og insisterer på at rettsvesenet opptrer uavhengig, selv om kritikerne peker på timingen: Imamoglus fengsling kommer etter at hans universitetsgrad ble annullert, noe som kan føre til at han ikke kan bli president.
Erdogans mandat er begrenset, men han har ikke blitt beroliget etter fjorårets valgnederlag. Krisen setter Tyrkias demokratiske fasade på prøve, og den ømtålige tilnærmingen til kurdiske fredsforhandlinger er nå satt på spill på grunn av anklager som knytter Imamoglus allianse med et prokurdisk parti til terrorisme.
Den internasjonale fordømmelsen økte, men Ankaras valutaintervensjoner, der 10 milliarder dollar ble brukt på å holde liren oppe, avslørte dypere bekymringer. Foreløpig gjenstår det å se om det er den ulmende misnøyen i gatene eller stemmeseddelen som vil avgjøre saken.