En bue i den ene hånden, et gevær i den andre. Det er den sjokkerende forvandlingen til en ukrainsk symfonimusiker som byttet ut de fløyelsmyke konsertsalene med krigens brutale virkelighet. Denne tidligere fiolinisten fra et prestisjefylt orkester, kjent under tilnavnet "Musician", er nå en del av Ukrainas fryktede spesialenhet "Brotherhood" under forsvarsdepartementets GUR.
Fra å drømme om turneer i Mexico og stående ovasjoner under glitrende lysekroner, navigerer Musician nå gjennom minefelt og raid med samme presisjon som han en gang brukte på Vivaldi og Tsjaikovskij. For ham er slagmarken blitt den nye scenen, og hvert oppdrag er en forestilling der feil betyr døden, som han sier i et nytt intervju.
<social>https://www.youtube.com/watch?v=jjyWJKSDhZ8</social>
Krim er ikke bare et militært mål for ham: det er personlig. Som gutt tilbrakte han somrene i Sudak, klatret opp på Genoveserfestningen og våknet opp til den blendende soloppgangen på Krim. Alt dette forsvant da russiske tropper inntok halvøya. Han var bare 14 år da foreldrene fortalte ham at de aldri kunne vende tilbake. "Det er farlig. De russiske soldatene er der", advarte de.
Det var da fiolinistens paradis ble et forbudt minne. Mange år senere, i 2023, førte skjebnen ham tilbake. Men denne gangen ikke som turist. Som en del av et av Ukrainas første dristige maritime angrep på Krim satte han igjen foten på sin barndoms jord, denne gangen bevæpnet, besluttsom og med et budskap: "Vi vil fortsatt gå inn på Krim."
I fredstid var øret hans innstilt på symfonier. I krigstid ble det hans hemmelige våpen. Han kan oppdage det andre overser, brummingen fra en drone, hvisken fra fiendens bevegelser, og gjør lyden i seg selv til en taktisk fordel. Kameratene hans kaller det instinkt. Han kaller det musikk. "Det gutta kanskje ikke hører, hører du der", sier han.
For øyeblikket spiller Musician en annen melodi. Historien hans er en skremmende påminnelse om at da Russland invaderte Ukraina, sendte landet ikke bare soldater til fronten, men også poeter, malere, lærere og, ja, fiolinister. Og selv om fiolinen hans samler støv, lever drømmen videre. En dag, sier han, skal han og familien vende tilbake til et fritt Krim. En dag skal han spille fiolin igjen.