Så snart et spill blir populært vet vi at fansen vil gi det liv i vår analoge verden med fan art, cosplay, fan fiction, tatoveringer, tegneserier, mods og mye mer. Mye av dette er vanligvis av høy kvalitet, og et spill som åpenbart har opplevd dette, er Clair Obscur: Expedition 33.
Da vi nylig møtte hovedforfatter Jennifer Svedberg-Yen for et intervju om hennes arbeid med alt som har med spillet å gjøre kom vi inn på fankjærlighet. Vi spurte henne blant annet om hun hadde opplevd noe spesielt morsomt eller rart fra fansen. Hun svarte :
"Så langt har alt jeg har sett vært veldig hyggelig. Jeg har blitt veldig imponert over alles kreativitet, og herregud. For det første er de fanlagde plysjbamsene så søte. Jeg vil ha dem alle! Noen har laget fantastiske figurer, som Monoco og Maelle, og Verso-statuer, statuer av alle figurene. Jeg ble imponert. De er så detaljerte og av høy kvalitet. Jeg elsker all den søte fan-kunsten, som de små chibi-versjonene av alle figurene. Det er så søtt. Noen har fantastiske cosplays med utrolig sans for detaljer, som quiltingen de har gjort på jakkene, tatoveringene og alle de små detaljene, det er bare helt fantastisk."
Men det stopper selvfølgelig ikke der, og det har vært noen mer humoristiske kreasjoner, i tillegg til at folk har skapt sine egne historier i dette unike universet. Hun fortsetter :
"Det finnes også de virkelig morsomme, som for eksempel en gruppe cosplayere som kledde seg ut som Expedition 60 - den nakne ekspedisjonen. Vi har ikke engang noe visuelt bilde av dem i spillet, ikke sant? Det er bare en dagbok. Men de hadde en fantastisk cosplay. De sendte oss bildene, det var A pluss. Kreativiteten er helt utrolig. Så ja, det har vært fantastisk kunst.
Og jeg tror noen har følt seg inspirert til å skrive sine egne historier, både ekspedisjonshistorier og andre historier. Jeg synes det er fantastisk at folk blir tiltrukket av å skape. Det er et stort kompliment å vite at folk føler seg inspirert av spillet vårt. Jeg har fått mange fantastiske meldinger fra håpefulle forfattere som har fortalt meg at de alltid har hatt lyst til å skrive, eller forfattere som har følt seg blokkert en stund, eller som har følt seg motløse. Men etter å ha spilt spillet og engasjert seg i historien, føler de seg begeistret igjen. De føler seg levende, og de føler at ideene kommer tilbake til dem, og de blir inspirert til å skrive igjen. Og jeg tenker: "Jøss, det er helt sprøtt. Det er helt utrolig."
Hele intervjuet med Jennifer Svedberg-Yen vil bli publisert på Gamereactor om kort tid, der vi også snakker om henne og spillets reise, inspirasjonen til alle de triste vendingene i eventyret og ting om slutten. Ikke gå glipp av det.