Vi har nettopp fått nyheten om at en ny okulær protese har gitt pasienter med irreversibel blindhet forårsaket av geografisk atrofi (det sene stadiet av aldersrelatert makuladegenerasjon som rammer rundt fem millioner mennesker på verdensbasis) delvis synet tilbake.
Etter to tiår med forskning har et team av europeiske og amerikanske forskere fullført en klinisk studie med 38 pasienter fordelt på 17 sykehus i fem land. Resultatene, som ble publisert mandag i New England Journal of Medicine, viser at de fleste deltakerne fikk tilbake evnen til å lese bokstaver, tall og ord gjennom det øyet som en gang var blindt.
<social>https://x.com/NEJM/status/1980243868634533920</social>
Resultater etter ett år
De 32 deltakerne, som alle var over 60 år, led av geografisk atrofi på grunn av AMD, en progressiv sykdom som ødelegger det sentrale synet.
Ett år etter at de fikk implantatet (kalt Prima), hadde 27 pasienter (84 %) gjenvunnet evnen til å lese, mens 26 viste en "klinisk signifikant" forbedring i synsskarphet, dvs. at de kunne lese minst to ekstra linjer på en standard øyekart. I gjennomsnitt ble synsstyrken forbedret med fem linjer, og noen nådde opp til tolv. De fleste deltakerne bruker nå apparatet daglig til å lese bøker, matetiketter eller gateskilt.
Slik fungerer apparatet
Prima består av to deler: en ultratynn, trådløs fotovoltaisk mikrobrikke som er implantert under netthinnen, og briller med utvidet virkelighet utstyrt med et lite kamera. Kameraet tar bilder i sanntid og projiserer dem på brikken ved hjelp av infrarødt lys.
Den 2x2 millimeter store brikken (omtrent på størrelse med et SIM-kort) fungerer som en kunstig fotoreseptor og omdanner de infrarøde signalene til elektriske impulser som hjernen tolker som visuell informasjon. Fordi den er fotovoltaisk, trenger enheten ingen ekstern strømkilde eller kabler. Denne designen gjør at brukerne kan kombinere sitt naturlige perifere syn med det sentrale synet som genereres av implantatet, slik at de kan navigere i omgivelsene på en mer naturlig måte.
Justeringer, opplæring og bivirkninger
Pasientene begynte å bruke AR-brillene fire til fem uker etter operasjonen. Mens noen kunne oppdage mønstre umiddelbart, trengte de fleste måneder med visuell trening for å forbedre det nye synet, på samme måte som med cochleaimplantater.
Nitten av de 32 deltakerne opplevde bivirkninger, inkludert økt intraokulært trykk, små rifter i netthinnen eller mindre blødninger under netthinnen. Alle komplikasjonene forsvant i løpet av to måneder og var ikke livstruende.
Neste trinn
For øyeblikket tilbyr Prima kun svart-hvitt-syn. Teamet utvikler nå programvare for å skille mellom gråtoner, med sikte på å muliggjøre ansiktsgjenkjenning og større bildedybde.
"Deltakernes første ønske var å lese, men det neste er å gjenkjenne ansikter", sier Daniel Palanker, forsker i oftalmologi ved Stanford University og en av prosjektets hovedforfattere. Det videre arbeidet vil fokusere på å forbedre bildeoppløsningen, finpusse utformingen av AR-brillene og teste teknologien på andre typer blindhet forårsaket av tap av fotoreseptorer.