Astronomer kan ha identifisert den første generasjonen av stjerner som ble dannet etter Big Bang, de lenge teoretiserte Populasjon III-stjernene, som utelukkende består av hydrogen, helium og spor av litium.
Oppdagelsen, som ledes av Ari Visbal ved University of Toledo, kommer fra en detaljert analyse av James Webb Space Telescope (JWST)-data fra en fjern galakse kjent som LAP1-B, ifølge en studie publisert i The Astrophysical Journal Letters.
En perfekt match for teorien
Populasjon III-stjerner antas å ha blitt dannet omtrent 200 millioner år etter Big Bang, i små klumper av mørk materie, og at de har vært ekstremt massive og kortlivede.
Visbals team sier at LAP1-B oppfyller alle tre spådommene: Den befinner seg i en halo av mørk materie som er omtrent 50 millioner ganger solens masse, stjernene har fra 10 til 1000 solmasser, og de danner kompakte klynger, med bare noen få tusen solmasser totalt.
Spektralavlesninger av gassen rundt viser også nesten ikke noe metallinnhold, noe som tyder på at systemet er såpass ungt at bare noen få av de tidligste stjernene har eksplodert som supernovaer og beriket gassen med tidlige grunnstoffer.
Toppen av isfjellet
Forskerne advarer om at funnet ennå ikke er et definitivt bevis for populasjon III-stjerner. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor mye materiale som slynges ut av tidlige supernovaer, og hvor nøyaktige dagens kosmologiske modeller er.
Oppdagelsen markerer likevel et gjennombrudd i jakten på universets tidligste lys. Teamet tror at gravitasjonslinser, kombinert med JWSTs evner, snart vil avsløre flere slike systemer.
"LAP1-B representerer kanskje bare toppen av isfjellet i studiet av Populasjon III-stjerner", konkluderer forskerne.