EUs utsendinger har gitt foreløpig godkjenning til å undertegne EUs største frihandelsavtale noensinne med de søramerikanske Mercosur-landene, og dermed er det slutt på mer enn to tiår med forhandlinger og politisk stillstand. Avgjørelsen markerer en viktig strategisk satsning fra Brussel, som ønsker å motvirke USAs økende tollsatser og redusere avhengigheten av Kina.
Avtalen støttes av en koalisjon av minst 15 medlemsland som representerer den nødvendige andelen av EUs befolkning, og vil knytte EU sammen med Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay i en handelssone som omfatter mer enn 700 millioner mennesker. Europeiske tjenestemenn hevder at avtalen vil åpne dører for produsenter og eksportører, særlig innen maskiner, kjemikalier og transportutstyr, samtidig som den sikrer tilgang til kritiske råvarer.
Avtalen har utløst voldsom motstand, anført av Frankrike, der bøndene advarer om at billigere import av storfekjøtt, fjørfe og sukker kan undergrave de innenlandske produsentene. Protester har blusset opp over hele kontinentet denne uken, med traktorer som blokkerte veier i Frankrike og demonstrasjoner som spredte seg til Belgia og Polen. For å dempe motreaksjonene har EU-kommisjonen lovet beskyttelsestiltak, blant annet nødbremser for import, strengere kontroller av mattrygghet og et krisefond for bønder.
Disse innrømmelsene klarte ikke å overbevise verken Paris eller Warszawa, selv om Italia i siste øyeblikk ga sin støtte, noe som tippet balansen i favør av godkjenning. Franske tjenestemenn insisterer på at kampen langt fra er over, og lover å forsøke å senke avtalen når den kommer til Europaparlamentet, der avstemningen forventes å bli knapp.
Hvis avtalen blir godkjent av lovgiverne senere i vår, vil den redusere tollsatsene med rundt 4 milliarder euro og omforme handelsstrømmene mellom EU og Latin-Amerika. Tilhengerne ser den som en geopolitisk nødvendighet i en tid med handelskriger og splittede allianser, mens kritikerne advarer om at den risikerer å ofre bønder og klimamål i bytte mot eksportgevinster.