Portugisiske velgere går til urnene søndag for å velge sin neste president i det som analytikere beskriver som en av de mest uforutsigbare presidentvalgkampene på flere tiår, noe som gjenspeiler et dypt fragmentert politisk landskap. Meningsmålingene tyder på at minst tre kandidater kjemper om førsteplassen. Hvis ingen av kandidatene får rent flertall, vil Portugal avholde en andre valgomgang 8. februar, noe som ikke har skjedd i et presidentvalg på rundt 40 år.
Hvorfor presidentskapet er viktig
Portugals president er ikke en daglig utøvende leder, men embetet har betydelig innflytelse, særlig i tider med politisk ustabilitet. Statsoverhodet kan oppløse parlamentet, avsette en regjering, nedlegge veto mot lovgivning og utlyse nyvalg. Den avtroppende presidenten Marcelo Rebelo de Sousa, en konservativ mann som har sittet på posten siden 2016, går av etter å ha nådd den grunnlovsfestede grensen på to perioder. I løpet av sin periode har han benyttet seg av sin myndighet til å skrive ut nyvalg tre ganger, senest i 2025.
Slik fungerer avstemningen
For å vinne valget må en kandidat få mer enn 50 % av de gyldige stemmene. Velgerne velger én kandidat, og hvis ingen av kandidatene kommer over sperregrensen, går de to beste kandidatene videre til en andreomgang. Alle portugisiske statsborgere over 35 år kan stille som presidentkandidat, forutsatt at de samler inn minst 7500 støtteunderskrifter. Både kandidaturet og underskriftene må godkjennes av forfatningsdomstolen.
De ledende kandidatene
Andre Ventura (42)
Ventura er leder for det høyreekstreme partiet Chega, og er en tidligere sportskommentator som grunnla partiet for rundt sju år siden. Chega ble landets nest største parlamentariske kraft i fjor på en plattform som fokuserer på antikorrupsjon og strengere innvandringspolitikk. Ventura har gjentatte ganger sagt at hans endelige mål er å bli statsminister, men analytikere beskriver ofte partiet som nært knyttet til hans personlige lederskap og image.
Joao Cotrim de Figueiredo (64)
Cotrim de Figueiredo er medlem av Europaparlamentet og tidligere leder for det næringslivsvennlige partiet Liberalt initiativ, og han kjemper for lavere skatter og større fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Kampanjen hans ble rystet denne uken etter at en tidligere medarbeider beskyldte ham for tidligere seksuelle overgrep i et innlegg på nettet som nå er slettet. Han har bestemt benektet beskyldningene og kaller det et politisk motivert forsøk på å avspore kandidaturet hans.
Antonio Jose Seguro (63)
Seguro var tidligere leder for Sosialistpartiet, men trakk seg tilbake fra politikken etter å ha tapt partiledervervet i 2014 til den kommende statsministeren Antonio Costa. Siden han kunngjorde sitt presidentkandidatur i juni i fjor, har han posisjonert seg som en representant for en "moderne og moderat" venstreside, og hevdet at en slik holdning er nødvendig for å motvirke fremveksten av populistiske høyreekstreme krefter.
Henrique Gouveia e Melo (65)
Gouveia e Melo er pensjonert admiral og tidligere sjef for den portugisiske marinen, og fikk nasjonal anerkjennelse i 2021 da han ledet Portugals covid-19-vaksinasjonskampanje, som ble hyllet for sin hurtighet og effektivitet. Han har ingen tidligere politisk erfaring, men presenterer seg selv som en samlende, partipolitisk uavhengig figur som er i stand til å styre landet gjennom den økende polariseringen.
Luis Marques Mendes (68)
Marques Mendes, som støttes av det regjerende sosialdemokratiske sentrum-høyre-partiet, ledet partiet i en kort periode mellom 2005 og 2007, før han ble en velkjent politisk kommentator på TV. I valgkampen etterlyser han større nasjonale "ambisjoner" og et brudd med det han beskriver som en selvtilfreds og resignert politisk kultur.
Hva som står på spill
I tillegg til å velge et nytt statsoverhode, vil valget teste styrken til Portugals tradisjonelle partier mot nyere politiske krefter, særlig på ytre høyre fløy. Uten noen klar favoritt og med stor mulighet for omvalg, kan resultatet gi et signal om hvordan portugisisk politikk utvikler seg (og hvor splittet velgermassen har blitt) på vei inn i neste parlamentsperiode.