Frankrike har godkjent budsjettet for 2026 etter måneder med politisk stillstand som truet både den innenlandske stabiliteten og tilliten i markedet. Statsminister Sébastien Lecornu påberopte seg spesielle grunnlovsbestemmelser for å få budsjettet vedtatt uten en full avstemning i parlamentet, og overlevde en rekke mistillitsforslag underveis. Regjeringen overlevde de to siste avstemningene mandag kveld, og sikret dermed sin umiddelbare overlevelse.
Budsjettavtalen kom i stand etter forhandlinger med Sosialistpartiet, som gikk med på å ikke motsette seg regjeringen i bytte mot innrømmelser, blant annet en utsettelse av den foreslåtte pensjonsreformen som ville ha hevet pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Lecornu beskrev budsjettet som et "gjennombrudd", og fremhevet en økning i forsvarsutgiftene på 6,5 milliarder euro og en innsats for å redusere det nasjonale underskuddet til 5 % av BNP, ned fra 5,4 % i 2025.
Politisk ustabilitet har preget Frankrike siden et hurtigvalg i juni 2024 resulterte i et ustabilt parlament. Flere regjeringer, inkludert de som ble ledet av Michel Barnier og François Bayrou, har ikke klart å vedta budsjetter, og Lecornus administrasjon har måttet styre landet gjennom langvarig usikkerhet. Budsjettvedtaket gir imidlertid bare en midlertidig utsettelse, ettersom regjeringen fortsatt er skjør og har begrenset evne til å gjennomføre mer omfattende innenlandske reformer.
Med kommunevalget som nærmer seg neste måned og presidentvalget i 2027 i horisonten, har oppmerksomheten flyttet seg til landets politiske fremtid. President Emmanuel Macron, som ikke kan stille til valg for en tredje periode, fokuserer på utenrikspolitikk og europeiske strategiske spørsmål, mens ytre høyre fortsetter å kjempe med juridiske utfordringer som kan påvirke partiets rolle i det kommende valget...