Færøyene ligger i et stormfullt farvann i Nord-Atlanteren og skaper sjelden globale overskrifter. Men den økende spenningen rundt Grønland, utløst av Donald Trumps nye retorikk, har (som New York Times skriver) gitt ny oppmerksomhet til Danmarks andre fjerntliggende territorium, som ligger ved et strategisk veikryss og lenge har hatt ambisjoner om selvstendighet. Her er alt du trenger å vite om Færøyene.
Hvor de ligger, og hvorfor de er viktige
Færøyene er en øygruppe bestående av 18 forrevne øyer som ligger mellom Island og Skottland, og der det bor rundt 55 000 mennesker. Selv om Færøyene har et lite innbyggertall, har de en kritisk posisjon i det såkalte GIUK-gapet, en smal maritim korridor mellom Grønland, Island og Storbritannia som spiller en sentral rolle i NATOs forsvarsplanlegging og russiske flåtebevegelser. Dette farvannet er en av de viktigste rutene russiske ubåter bruker for å forflytte seg mellom Arktis og Atlanterhavet. Etter hvert som isen i Arktis trekker seg tilbake og den militære konkurransen intensiveres, har Færøyene blitt uforholdsmessig viktig i globale sikkerhetskalkyler.
Et selvstyrt territorium, ikke en stat
Færøyene er en del av kongeriket Danmark, men styrer det meste selv. De kontrollerer innenrikspolitikk, fiskeri, beskatning og store deler av økonomien. Danmark er fortsatt ansvarlig for forsvar, utenrikspolitikk og NATO-representasjon. I motsetning til Grønland er den færøyske økonomien i stor grad selvbærende. Fiskeri (særlig lakseoppdrett) er grunnlaget for en eksport verdt hundrevis av millioner dollar årlig. Denne økonomiske uavhengigheten har styrket argumentasjonen for full suverenitet de siste årene.
En lang og komplisert uavhengighetsdebatt
Tanken om færøysk selvstendighet er ikke ny. I 1946 stemte et knapt flertall for å forlate Danmark, men resultatet ble til slutt blokkert av København. Også senere forsøk har strandet, ofte fordi den økonomiske usikkerheten har gjort en løsrivelse risikabel. I løpet av det siste tiåret har imidlertid diskusjonen kommet tilbake med kraft. En sterkere økonomi og en fornyet følelse av nasjonal identitet har satt uavhengighet høyere på den politiske dagsordenen, og forhandlingene om utvidet selvstyre skal etter planen gjenopptas tidlig i 2026. Så skjedde det som skjedde på Grønland.
Hvordan Grønland forandret alt
Da Trump gjenopplivet tanken om å ta kontroll over Grønland (om så bare for en kort stund), sendte det sjokkbølger gjennom hele det danske kongeriket. Grønland reagerte med å knytte seg tettere til Danmark, mens København flyttet fokus mot å bevare samhold og sikkerhet.
På Færøyene tok lederne en stille pause
De planlagte samtalene om større selvstyre ble utsatt, men ikke avbrutt, da politikerne vurderte risikoen ved å presse frem en grunnlovsendring i en geopolitisk ustabil situasjon. Den rådende oppfatningen var at dette ikke var det rette tidspunktet for å anstrenge båndene innad i kongedømmet mens utenforstående makter fulgte nøye med.
Fanget mellom supermakter
Færøyenes beliggenhet har ikke gått upåaktet hen blant globale aktører.
Russland har et synlig nærvær i farvannene rundt Færøyene, blant annet med fiskefartøyer som fortsetter å legge til kai i færøyske havner, selv om store deler av Europa har kuttet båndene.
Kina har tidligere forsøkt å utvide sin innflytelse gjennom telekommunikasjonsinfrastruktur, noe som til slutt ble blokkert etter press fra USA.
NATO har økt antall patruljer og havnebesøk, noe som understreker øyenes militære relevans.
Noen færøyske tjenestemenn er bekymret for at sivile fartøyer (særlig russiske trålere) kan bli brukt til etterretningsvirksomhet eller det som verre er. Med sjøkabler i Nord-Europa som blir stadig mer sårbare, er bekymringen for sabotasje ikke lenger teoretisk. Hvilken rolle vil Færøyene spille i fremtiden? Det er for tidlig å si. Trumps utspill om Grønland har imidlertid satt søkelyset på dette danske territoriet, og vi kommer nok til å lese mer om dem i månedene som kommer...