Fredag formiddag slo Storbritannias høyesterett fast at innenriksdepartementet handlet ulovlig da de forbød Palestine Action i henhold til terrorlovgivningen. Avgjørelsen, som ble avsagt ved Royal Courts of Justice i London, kan føre til at hundrevis av straffesaker mot gruppens støttespillere blir opprullet.
Anken ble reist av gruppens medgrunnlegger, Huda Ammori, som hevdet at forbudet var i strid med hennes grunnleggende rettigheter. Domstolen var enig i dette, og konkluderte med at forbudet var i strid med hennes rett til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Umiddelbart etter dommen kunngjorde Metropolitan Police at de ville slutte å arrestere demonstranter bare for å ha vist skilt til støtte for Palestine Action. Politiet vil imidlertid fortsette å samle inn bevis mens myndighetene vurderer sine neste skritt, inkludert en eventuell anke.
Dommen ble avsagt fredag morgen i Royal Courts of Justice av Dame Victoria Sharp. Retten konkluderte med at forbudet var uforholdsmessig. Den fant at Palestine Actions aktiviteter ikke var av en slik art, omfang og varighet at de oppfylte terskelen for å kunne forbys i henhold til terrorlovgivningen.
Til tross for dette opphevet ikke retten forbudet med umiddelbar virkning. I stedet beordret den at forbudet - som trådte i kraft 5. juli 2025 i henhold til terrorloven av 2000 - skulle opprettholdes midlertidig. Pausen er ment å gi regjeringen tid til å vurdere og forfølge en anke, og til å høre ytterligere juridiske argumenter. Inntil videre vil medlemskap i eller støtte til aksjonistgruppen fortsatt være straffbart, med en strafferamme på opptil 14 års fengsel.
Innenriksminister Shabana Mahmood har antydet at regjeringen har til hensikt å anke dommen til lagmannsretten.
Palestine Action var den første protestgruppen som ble forbudt i henhold til loven, noe som plasserte den i samme juridiske kategori som organisasjoner som al-Qaida, Den islamske staten og den høyreekstreme gruppen Nasjonal aksjon. Over 2000 personer har blitt arrestert i forbindelse med påstått støtte til organisasjonen, og rundt 200 står overfor terrorrelaterte anklager.
I sin avgjørelse underkjente domstolen innenriksdepartementet på to hovedpunkter. Blant annet ble det kritisert at innenriksministeren ikke hadde klart å forklare de spesifikke fordelene ved å forby organisasjonen, noe som undergraver det juridiske grunnlaget for et så strengt tiltak.
Dommen åpner nå døren for et større juridisk og politisk oppgjør. Saken er ventet å bli anket, og den er klar til å teste grensene mellom nasjonale sikkerhetsbeføyelser og retten til å protestere - og kan få vidtrekkende konsekvenser for antiterrorpolitikken, borgerrettighetene og de hundrevis av sakene som allerede er på vei gjennom domstolene.
Rettens dom inneholder en detaljert redegjørelse for begrunnelsen bak avgjørelsen og de grensene den setter for myndighetenes bruk av forbudsmyndigheten.