Det er en setning som ville ha blitt lest som satire for halvannet år siden: Danmark fløy blodforsyninger til Grønland for å forberede seg på et amerikansk angrep. Og likevel er vi her.
Ifølge DR (som har snakket med kilder i den danske regjeringen, etterretningstjenestene og tjenestemenn i Frankrike og Tyskland), og via The Guardian, har København brukt de første ukene av 2026 på å forberede disse tiltakene for å avverge en invasjon fra sin nærmeste allierte gjennom åtte tiår.
Scenen ser slik ut Danske soldater går om bord i en militærtransport til Grønland. Med seg i bagasjen har de sprengstoff til å sprenge rullebanene i Nuuk og Kangerlussuaq, slik at amerikanske fly ikke kan lande. Dessuten: blodposer fra danske blodbanker, i tilfelle noen skulle bli skutt. Destinasjonen: en øy som teknisk sett fortsatt er en del av Danmark. Den potensielle angriperen: USA.
Den utløsende faktoren var selvfølgelig Donald Trumps fornyede trusler i januar om å ta Grønland "påden harde måten". De europeiske hovedstedene hadde vært stille og rolig bekymret siden valget i USA i 2024, men det øyeblikket som etter sigende utkrystalliserte krisen, var USAs angrep på Venezuela 3. januar. Dagen etter erklærte Trump at USA trengte Grønland "veldig sårt". Dagen etter sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen at et amerikansk angrep på en NATO-alliert ville bety slutten på selve alliansen og hele etterkrigstidens sikkerhetsorden.
Europas respons var rask og, etter europeisk forsvarskoordinering å dømme, nesten sjokkerende avgjørende. En fortropp bestående av danske, franske, tyske, norske og svenske soldater gikk i land på Grønland, etterfulgt av en hovedstyrke med elitesoldater. Danske jagerfly ble sendt på vingene. Et fransk marinefartøy satte kursen mot Nord-Atlanteren. Ifølge DRs kilder var målet bevisst: å sette så mange forskjellige nasjoners flagg på grønlandsk jord som mulig, slik at ethvert amerikansk forsøk på å okkupere landet ville kreve at Washington begikk en fiendtlig handling mot flere NATO-allierte samtidig.
"Vi har ikke vært i en slik situasjon siden april 1940", sier en dansk forsvarskilde, med henvisning til nazistenes okkupasjon av Danmark. Sammenligningen ble ikke gjort med lett hjerte. Midt i alt dette skjedde det noe bemerkelsesverdig: Europa tok seg sammen. Hemmelige samtaler mellom europeiske ledere (som ifølge DR ble innledet umiddelbart etter valget i USA i 2024) skal ha ført kontinentet til et nytt nivå av strategisk samhold. En ikke navngitt fransk topptjenestemann uttalte til kringkasteren at krisen på Grønland var et vendepunkt: "Europa innså en gang for alle at vi må være i stand til å ta vare på vår egen sikkerhet."