De italienske velgerne har avvist en reform av rettsvesenet som statsminister Giorgia Meloni har foreslått, noe som er et politisk tilbakeslag for hennes regjering.
I en to dager lang folkeavstemning stemte rundt 54 % mot reformen, mot 46 % for. Valgdeltakelsen nådde uventet høye 58,5 %, noe som vitner om et sterkt folkelig engasjement i saken.
Forslaget tok sikte på å omforme rettsvesenet og ville ha krevd endringer i Italias etterkrigsgrunnlov. Selv om kampanjen var teknisk komplisert, ble den svært politisert, og kritikken av rettsvesenet spilte en sentral rolle.
Særlig de yngre velgerne var avgjørende for utfallet, med et klart flertall mot reformen. Til tross for et sent fremstøt for å vinne deres støtte, blant annet gjennom ukonvensjonelle plattformer, seiret nei-siden.
Meloni anerkjente resultatet og sa at regjeringen ville respektere avgjørelsen og fortsette å regjere. Analytikere mener imidlertid at nederlaget kan svekke hennes politiske posisjon og vanskeliggjøre fremtidige reformer.
Resultatet kan også hindre andre viktige initiativer, inkludert planene om å innføre direkte valg av statsminister, en annen grunnlovsendring som står sentralt på hennes agenda.
Opposisjonelle, deriblant Giuseppe Conte, hilste utfallet velkommen som en seier for de konstitusjonelle garantiene, noe som potensielt kan gi dem momentum til å utfordre Meloni mer effektivt i fremtidige valg.
Tilbakeslaget kommer i en vanskelig situasjon, med økende levekostnader og internasjonale spenninger som øker presset på regjeringen. Selv om Meloni fortsatt er en dominerende skikkelse i italiensk politikk, tyder folkeavstemningen på at hennes grep om offentlig støtte kan være mindre sikkert enn tidligere.