For første gang siden 1972 skal mennesker til månen.
Onsdag 1. april setter fire astronauter (tre amerikanske og én kanadisk) seg i NASAs Orion-kapsel på toppen av den ruvende Space Launch System-raketten på Cape Canaveral i Florida, og begynner en ti dager lang reise som vil ta dem (bokstavelig talt) lenger bort fra jorden enn noe menneske noensinne har reist. De kommer ikke til å lande. Ikke ennå. Men de skal svinge rundt månen og komme tilbake, en kritisk testflyvning som markerer begynnelsen på noe mye større. Oppdraget kalles Artemis II.
Sist gang mennesker stod på månens jord var i desember 1972, da Apollo 17-astronautene Eugene Cernan og Harrison Schmitt vandret i Taurus-Littrow-dalen. Siden den gang har månen vært robotenes eksklusive domene.
Artemis II vil ikke endre på det med det første. Som sagt er det ikke planlagt noen landing. Men det er den første bemannede testen i NASAs bredere Artemis-program, et flaggskip som har kostet anslagsvis 93 milliarder dollar siden 2012, og som har som mål å få astronauter tilbake på måneoverflaten innen 2028, denne gangen ved den barske og vitenskapelig rike sørpolen.
Oppdraget er også en strategisk erklæring. Kina har gjort stille, men stødige fremskritt mot sin egen månelanding med mannskap, med 2030 som mål. USA, som er det eneste landet som noensinne har sendt mennesker til en annen verden, er fast bestemt på ikke å gi fra seg denne posisjonen.