Forrige uke hadde vi to konkurranser gående hvor dere kunne vinne henholdsvis et sett med Dark Souls-vinyler og en Solaire of Astora-amiibo ved å fortelle oss litt om favorittbossen din fra hele serien og hvilket Dark Souls-spill som er favoritten din. Nå er konkurransen avsluttet, vi har lest gjennom svarene deres og valgt oss ut to vinnere!
Vinneren av vinyl-settet var soleklar med sin avhandling om hva som var favorittbossen hans. Det er en stor spillentusiast, og en av Gamereactors største Dark Souls-fans, nemlig Gamezfan!
Han vant med svaret:
Allright, here we go. Spoilert alert (duh): Soul of Cinder. Lett.
Soul of Cinder er en sammenslått sjel av alle som har kastet sjelen sin på flammen. Jeg har så mange grunner til å elske denne bossen, og skal gå gjennom dem én etter én.
DEL 1: (Jeg måtte dele i to siden posten var for lang)
1) Promoteringen. Soul of Cinder - eller the Red Knight - var frontfiguren til Dark Souls 3. Vi fikk ikke vite noe informasjon, bare se bilde av en ridder i et utbrent sett. Greia var at dette var ikke noe nytt - the Chosen Undead ble kontinuerlig vist fram i Elite Knight-settet. The Cursed ble vist frem i Faraam-settet. Så når vi så promobildene av en utbrent rustning for Dark Souls 3, var det veldig naturlig å tro at dette var ett av mange sett for the Unkindled, valgt mer eller mindre tilfeldig.
Så feil går det an å ta. Karakteren de valgte til å representere spillet var intet mindre enn sistebossen selv. Dette kom som en meget, meget gledelig overraskelse når jeg vandret inn i the Kiln of the First Flame. "From Software, dere er noen fantastiske jæver" tenkte jeg. Sistebossen var skjult i full åpenhet helt fra starten av.
2) Lore, og hvordan den blir representert i gameplay. Soul of Cinder er alle som har kastet sjelen sin på flammen. Dette inkluderer spilleren selv, og ikke bare deg, men alle andre spillere der ute. Hvordan representerer de dette i fase én? Joda, den bytter mellom fire forskjellige stiler - alle som er basert på forskjellige "player archetypes". Du har krigeren med greatsword - standard strenght build, med andre ord. Du har et intelligence sorcery build. Du har spyd og mirakler, og til sist så har du dexterity med et kurvet sverd - og pyromancy inkludert, som var en veldig populær kobinasjon i PvP. From Software har hedret alle de forskjellige karakterene spillerne har løpt rundt som gjennom de millionene av ganger vi sammen har rundet spillene.
For å bare dra det et ekstra stykke, så har dexterity-modusen tilgang på den spesielle backflipen fra Darkwood Grain Ring i Dark Souls 1 - dette representerer the Chosen Undead, karakteren din fra det første spillet, som beseiret Gwyn og tilsynelatende kastet sin egen sjel i flammen.
Sist, men ikke minst har du fase 2, der han begynner å bruke en oppgradert versjon av movesettet til Gwyn, den første vokteren av flammen. Måten de har taklet dette på er fantastisk, og jeg kommer tilbake til det senere.
DEL 2:
3) Selve kampen. Gjennom fase 1 må du hele tiden endre stil og kontre avhengig av hvilken modus bossen er i. Dette gjør at hver gang du sloss mot ham blir det morsomt, og at du aldri kan være komfortabel med at du er klar for å møte alt Soul of Cinder har å by på (til du har tatt ham mange nok ganger så klart). Det er kjempegøy å hele tiden måtte bytte stil, og å være observant på hva han foretar seg. Jeg har blitt tatt på senga litt for mange ganger av et uventet angrep, og jeg elsker det.
Gameplayet i fase 2 overgikk alt jeg hadde forventet. Til tross for alt Dark Souls 1 gjorde bra, så var sistebossen litt... svak. From prøvde å lage en boss alle kunne sloss mot på like fot, uansett hvilken type karakter de hadde laget. Sluttresultatet var at Gwyn var for lett for alle, spesielt de som var gode på å parrere.
Soul of Cinder bruker en oppgradert versjon av Gwyn sitt moveset, der alt er raskere, har bedre rekkevidde, og dødeligere. Ingenting kan pareres, og det meste lager eksplosjoner av flammer. DETTE føles som å sloss mot en solgud, ikke en gammel mann som i Dark Souls 1. Fase 2 er enkelt og greit det Gwyn skulle ha vært, og From Software har så til de grader klart å lage en episk og utfordrende sisteboss.
4) Musikken. Fase én er en standard mørk og bombastisk Dark Souls-musikk. Men så slår du bossen ned til fase to, han reiser seg igjen, og du hører de første pianonotene. Jeg klarte bare så vidt å holde tilbake tårene når en fornying av "Gwyn, Lord of Cinder" - den BESTE musikken fra Dark Souls 1, og jeg krangler gjerne på den - begynner sakte å blande seg inn og ta over. Dette setter perfekt stemningen for at HER har vi et siste møte med solguden som en gang styrte verden, den gamle mannen som var redd for mørket, kongen som ofret alt for riket sitt. Musikken er prikken over i-en, det som tar en veldig bra bosskamp og gjør den til noe helt magisk, en fantastisk nostalgitur, som igjen viser, som spillene alltid har presisert, at verden og æraene går i sirkler. Her er vi igjen, med et utbrent flamme og en gammel gud, som tar den samme dansen på nytt - men DENNE gangen danser vi til det siste verset.
<bild></bild>
Vinneren av Solaire of Astora-amiiboen er Lt Mactawish som trakk inn en rekke gode grunner til at det aller første Dark Souls-spillet er hans favoritt:
Blir nok gode gamle Dark Souls som er favoritten. Selv om bossene langt fra er de vanskeligste, spesielt etter at man har prøvd DS3 og spesielt Bloodborne så er settingen og sjarmen uslåelig i originalen. 2en og 3en taper også litt på at halvparten av våpen, magi og rustninger (samt et par fiender) er tatt bortimot rett fra tidligere spill som tar litt bort fra opplevelsen første gang man utforsker spillene.
Verdenen føles mye mer som en egen verden enn 2en og 3en som føles mer som egne baner, da spesielt 2en. 3en er litt bedre men jeg føler at muligheten til å teleportere fra starten av tar bort mer enn det hjelper. Mangelen på snarveier tar bort litt av magien fra originalen, det å gå ned en trapp og plutselig komme til et område du var i for flere timer siden får verdenen til å føles mer sammensatt og "realistisk".
Ikke minst så er Siegmeyer og Solaire er klart de mest sjarmerende NPCene (ingen nostagli her, lover).
Sist, men kanskje viktigst er at originalen har best memes. Praise the sun !!
Gratulerer så mye til dere begge!