Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Penny's Big Breakaway

Penny's Big Breakaway

Humor og kreativitet veier opp for småfeil og mangler i det nyeste spillet fra skaperne av Sonic Mania.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Blant Sonic-fansen er Christian Whitehead et navn mange kjenner til. Mannen som ledet arbeidet med Sonic Mania og Sonic Origins har levert det mange vil karakterisere som noen av de beste Sonic-opplevelsene de siste årene, ofte bedre enn hva Segas egne folk har klart. I 2018 etablerte Whitehead og flere av hans nærmeste medarbeidere studioet Evening Star, og når studioet nå debuterer med et 3D-plattformspill inspirert av titler i samme sjanger fra det tidlig 2000-tallet er det noe flere er nysgjerrige på av gode grunner.

Penny er yo-yo-artisten som ser muligheten til å få sitt gjennombrudd og bli en stjerne når keiseren Eddie holder sin årlige talentshow-audition, men etter å ha imponert både dommer og publikum blir yo-yoen plutselig levende og spiser opp keiserens nye klær slik at han står igjen i nesten bare nettoen. Penny idømmes ti tusen års straff, og hennes store gjennombrudd blir dermed raskt forvandlet til en stor flukt hvor hun blir konstant jaktet på av Eddies pingvin-hær.

Penny's Big Breakaway
Sett inn Indiana Jones-temaet her...

Hele settingen er smått absurd, og det hele fortelles med et glimt i øyet og en åpenbar forkjærlighet for dårlige ordspill fra innbyggerne i keiserdømmet som hjelper Penny på hennes vei (dårlige ordspill er noe en spillanmelder med halve Instagram-kontoen full av pappavitser kan sette pris på). Dette er et spill som setter sjarm og humor høyt, der alt fra historiefortelling til fiendedesign, fargepallett og musikk har en åpenbar munter tone og ønske om å spre glede. Da spiller det ingen stor rolle at historien ikke stikker særlig dypt. Historiefortellingen fungerer fint som bakteppe for plattformakrobatikken, og stort mer enn det trenger den heller ikke å gjøre.

Dette er en annonse:

Mens Whiteheads tidligere prosjekter i stor grad har vært todimensjonale, har Evening Star denne gangen laget et tredimensjonalt plattformspill som er tydelig inspirert av lignende spill fra PlayStation 2/GameCube/Xbox-epoken. Tankene går ikke først og fremst til de største kongene innenfor sjangeren som Mario eller Crash Bandicoot, men heller til de mindre heltene som Kirby, Sly Cooper eller Klonoa. Et slikt eksperiment er ikke garantert å lykkes, noe jeg fikk en påminnelse om i fjor høst da jeg anmeldte Girl Genius: Adventures in Castle Heterodyne og oppdaget at spillet absolutt minnet om en PlayStation 2-spill, men ikke på den gode måten. Penny's Big Breakaway minner heldigvis om et eldre plattformspill på den gode måten - for det meste, i hvert fall.

Penny's Big BreakawayPenny's Big Breakaway
Et spill fullt av tørre pappavitser og dårlig kamuflert satire om amerikansk samtidspolitikk er nødt å fremkalle en god latter.

Som 3D-plattformere flest handler Penny's Big Breakaway om å ta seg fra start til slutt ved å forsere ulike hindre og unngå å falle i dype avgrunner. Dette foregår i stort sett tradisjonelle omgivelser som et gresskledd landskap, et isøde, vulkanske fjell og det ytre rom, selv om en vannverden formet som et badeland uten tvil er av det mer kreative slaget. Det unike er at Penny har sin karakteristiske yo-yo til å hjelpe seg på veien. Denne kan hun bruke til å svinge frem og tilbake i lufta, spinne rundt eller kjøre oppå den som om den skulle være en ståhjuling. Alt dette hjelper Penny med å ta seg frem og finne alternative ruter hvor diverse samleobjekter ligger skjult. For å få bonuspoeng på slutten av hvert brett må Penny dessuten stille seg opp på en scene og gjøre yo-yo-kunster, med mer scenetid jo høyere opp på scenen hun klarer å lande ved banens slutt. Spillets hovedfiender kommer i form av pingviner som vil overmanne Penny og ta henne til fange hvis hun ikke rister dem av seg fort nok, og selv om hun ikke kan eliminere dem fullt ut kan hun i hvert fall bruke yo-yo-en til å slå dem i svime en liten stund for deretter å stikke av.

Sammen med en rekke kreative innslag kommer også Pennys eventyr med en arv fra gamle 3D-plattformere de færreste av oss savner, nemlig låst kameravinkel. Dette har en lei tendens til å gjøre spill av denne typen mer utfordrende enn de behøver å være, og dessverre lider også Penny's Big Breakaway av det samme problemet. Når responstiden for knappekommandoer heller ikke er den raskeste skaper dette unødvendig krøll og forårsaker dødsfall som lett kunne vært unngått. Penny's Big Breakaway er underholdende når alt sitter, men de gangene det ikke gjør det byr spillet også på lett frustrasjon.

Dette er en annonse:
Penny's Big BreakawayPenny's Big Breakaway
Plattformingen er moro, selv om den blir forstyrret av låste kameravinkler.

Plattformingen i spillet kunne med andre ord vært enda bedre om spillet hadde fått litt mer finpuss, og dette stikkordet er også nøkkelen for spillets gjennomgående svakhet. Penny's Big Breakaway har en rekke mindre bugs som slår til i tide og utide, og selv om de fleste av dem er av det visuelle slaget som man kan se bort ifra har det også noen tilfeller av feil som krever at du må hoppe tilbake til nærmeste sjekkpunkt. Dette understreker at teamet i Evening Star fortsatt har et stykke å gå før de når helt til topps i 3D-landskapet.

Samtidig som spillet byr på noen grafiske feil er det også kult å se hvilke triks utviklerne i Evening Star har brukt for å skape et moderne spill som samtidig føles retro. Blant annet er alle objekter som befinner seg langt nok unna gjengitt i en diffus tåke som åpenbart ikke skyldes tekniske svakheter, men et bevisst kunstnerisk valg for å emulere den klassiske retrofølelsen. Hele spillet er dessuten pakket inn i en fargepalett som skriker tidlig PlayStation, en følelse som grafikken absolutt klarer å gjenskape - så mye at det blir litt for mye av det gode når man har fått noen timer med spillet. Det er unektelig gjennomført, selv om det mister noe av appellen sin over tid.

En av bærebjelkene i et godt plattformspill er musikken, og her byr Penny's Big Breakaway på flere knallgode øyeblikk. Nok en gang har Christian Whitehead fått med seg Tee Lopes på komponistlaget, og sammen med Sean Bialo og et par innslag fra Whitehead selv byr Lopes på en rekke knallsterke låter med en rik variasjon av sjangre. Helhetlig sett har komponisten riktignok noen album som står hakket sterkere, slik som 2022-klassikeren Teenage Mutant Ninja Turtles: Shredder's Revenge, men spillet byr fortsatt på særdeles høy musikalsk kvalitet.

Penny's Big Breakaway
"They see me roll on, my Segway..."

Penny's Big Breakaway vil ikke være et spill for alle. Til det er det grafiske utseendet for spesielt eller gammeldags, plattformingen for lite presis og konkurransen fra nyere 3D-plattformspill som Astro's Playroom eller Kirby and the Forgotten Land for stor. Samtidig er det mer enn nok her som vil underholde flere enn dem som savner de mindre plattformspillene fra tidlig 2000-tall. Med humor, sjarm og et fengende lydspor kommer man langt nok til dekke over en rekke småfeil og mangler, og Penny's Big Breakaway er et godt bevis på dette.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Gjennomtenkt og kreativ hyllest til eldre plattformspill, festlig humor, utfordrende plattforming, kvalitetsmusikk.
-
En rekke mindre bugs jevnt fordelt utover spillet, låst kamera gjør plattformingen unødvendig vanskelig, gjentakende fargepalett, mangler den siste finpussen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content