Pikmin 4
Serien vender tilbake ti år senere med masse nytt, gammelt og kanskje litt for mye av det gode.
Det er ingen nyhet at Nintendos største serier har gjort stor suksess på Nintendo Switch. Zelda har oppfunnet open-world-sjangeren på nytt - to ganger! Mario dro på jordomseiling og fant tilbake til 3D-røttene sine. Fire Emblem, Animal Crossing, Smash Bros, Metroid - alle serier som har nytt av gode lanseringer i tiden siden mars 2017. Disse var ikke bare gode spill, men utgivelser som har videreført seriene sine til nye høyder når det gjelder salg, konsept og kvalitet. En ny gullalder for Nintendos beste. Etter 10 lange år er Pikmin-serien klar for sin ordentlige debut på Switch. Pikmin 4 er straks her, og det er klart at de har forsøkt seg på en konseptuell revurdering på linje med de overnevnte seriene. Men er det alltid en god ting?
I Pikmin 4 styrer du din egen lille rompilot. Olimar, hovedkarakteren fra Pikmin 1 og 2, har nok en gang kræsjlandet på planet PNF 404. Det virker som denne planeten ikke kan landes vanlig på, da redningsmannskapet til Olimar også kræsjlander. Det er din oppgave å redde han, redningsmannskapet og alle andre hobbyromfarere som bestemte seg for å kræsje. I reisene dine oppdager du en ny art kalt Leaflings, med mistenkelig like trekk til både pikmin og romfarerne. I tillegg har man en ny følgesvenn i form av hund-pikmin-hybriden Oatchi. Mer om hvordan han påvirker gameplay senere. Det er enkel kost med nok mystikk til å vekke interesse, om litt forutsigbart.
Omgivelsene i spillet er virkelig vakre. Den fotorealistiske stilen de tidligere har dyppet tærne i hoppes fullt uti med Pikmin 4. I stedet for varierte områder med store ulikheter tar Pikmin 4 stort sett plass i den forlatte hagen og huset til en menneskefamilie. Det føles tatt rett ut fra Toy Story. Den forminskede stilen gjør selv den mest uinteressante dagligdagse gjenstanden spennende. En svamp blir magisk takket være utrolige 3D-modeller og et godt øye for detaljer. I en ny vri for serien ser man verdenen fra bak skuldrene til kapteinen, heller enn ovenfra og ned. Dette lar en enkelt se over horisonten for å peile seg frem enn å måtte åpne kartet hele tiden for navigasjon. Selv om det er vakkert er jeg usikker på om denne fremstillingen er en perfekt match. Pikmin 1, 2 og 3 har alle en grunnleggende mystikk i omgivelsene som ikke er til stede her. Det var små drypp, små hint som gjorde at du sakte men sikkert oppdaget hva omgivelsene dine faktisk var. Her er en bakgård en bakgård, og et blomsterbed et blomsterbed. Noe av magien har forsvunnet.
For fans av serien er det åpenbare endringer i spillstruktur. Man kan ikke lenger ha 100 pikmin ute av gangen fra første dag. Nå starter man med en mager hær som raskt vokser etter hvert som man samler Flarlics, hvitløks-aktige fedd som utvider Onionen for hver du samler. Det er en fin måte å venne spilleren til hvordan de skal tenke rundt hærstruktur. Sakte men sikkert bygger man seg opp en større og større hær samtidig som man oppdager nye pikmin-arter. Her har alle sorter vendt i tillegg til to nye: Ice Pikmin og Glow Pikmin. Ice Pikmin er ganske selvforklarende siden de fryser fiender og vann. Glow Pikmin brukes i nattekspedisjoner, en ny spillmodus som endelig lar deg utforske planeten om natten i form av basebeskyttelse. Naturlivet du bekjemper på dagtid har gått berserk og angriper basen din i løpet av natten. Det er opp til deg å enten holde ut til daggry eller bekjempe alle fiender. Glow Pikmin er ikke permanente og må bygges opp på ny for hver natt, noe som fører til en hektisk og spennende spillestil ulikt fra de relativt tradisjonelle dagoppdragene.
Dagene varer enda i 13 minutter, og akkurat som med Pikmin 2 brytes flyten av huler spredt utover hver bane. Disse er uten tidsbegrensning, men nytt denne gangen er at hver hule er spesifikt utformet heller enn tilfeldig generert fra en mal. De er spennende å utforske på jakt etter skatter, og har noen ordentlig kreative bosser å bekjempe. Her fremheves enda en fordel ved den nye kameravinkelen! Fiender har mer dynamiske svakheter som gjør kampene mer heseblesende og aggressive. Noen av hulene er Dandori Battles, en kamp om å best fordele oppgaver mellom hæren din mot en mystisk Leafling-motstander med samme mål. Disse funker som raske avbrekk fra overflateutforskningen, noe jeg egentlig skulle ønske alle hulene var. Altfor ofte hopper jeg ned i en hule som tar så masse tid å utforske at jeg har helt glemt hva jeg gjorde på overflaten. Spillet har problemer med flyt, akkurat som toeren. Ergerlig at det óg skulle vende tilbake med hulene.
Oatchi er en fast følgesvenn gjennom alle spillestilene og fungerer som en blanding av pikmin og kapteinen. Hunden kan bekjempe fiender, bære skatter til basen, gi oppgaver til pikminene, lukte seg frem til nye skatter og mye mer. Oatchi kan ris av både deg og Pikmin, noe som lar alle enkelt krysse store vanndammer. Dessverre er Oatchi altfor praktisk. Han kan gjøre nærmest alle oppgaver en pikmin kan, og i noen tilfeller utføres de best av hunden. Spillet oppfordrer deg hele tiden til å fordele pikmin på oppgaver rundt om. Siden Oatchi er såpass effektiv endte jeg som regel opp med å ha hele hæren min på meg til enhver tid og gjøre en og en oppgave, heller enn å måtte legge en slagplan for å best løse dagene. Spillets mekanikk og hvordan det ønsker at du skal spille det føles til tider som sterke motsetninger. Praktiskheten av Oatchi kombinert med det at man kun kan ha tre typer pikmin ute av gangen - med de beste typene for hvert oppdrag automatisk valgt - gjør meg som spiller ganske lat. Pikmin 4 gir deg en bøtte med valgmuligheter, men presenterer ikke utfordringene som trengs for å utnytte et såpass dypt strategisk system.
Jeg er altså ikke overbegeistret for Pikmin 4. Det er bra innhold her, og masse av det. Mye mer enn noe annet spill i serien, men jeg tror ikke det holder over målstreken. Heller enn å ta noen steg tilbake og gjenoppdage hva som gjør Pikmin til Pikmin kan det virke som utviklerne har dumpet hele idébøtta i en og samme utgivelse. Det ender opp med å være et Pikmin-spill uten god flyt og en generelt ganske forglemmelig opplevelse. Er du ny til serien er kanskje dette et godt utgangspunkt. Dessverre er både Pikmin 1, 2 og 3 like gode utgangspunkt og enda bedre spillopplevelser. Alle tilgjengelig på Switch fra før.









