Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Pokémon Sword/Shield

Pokémon Sword/Shield

Lommemonstrenes skikkelige inntog på Nintendo Switch gjør en fantastisk jobb med å blande nytt og gammelt selv om det fortsatt sliter litt på enkelte punkter.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Da Pokémon Let's Go ble avduket for første gang i fjor, var det tydelig at spillet ikke helt innfridde forventningene til mange fans. Den umiddelbare reaksjonen for mange var skuffelse fordi Pokémon Let's Go ikke var det sultne Switch-eiere hungret etter der de gikk og ventet på et Pokémon-spill til storskjermen. Etter lanseringen av Let's Go måtte produsent Junichi Masuda på relativt tilbakeholdent og forsiktig vis annonsere at teamet trengte mer tid for å utvikle sitt første "ordentlige" Pokémon-spill til Switch, og at dette også ville bli starten på den åttende Pokémon-generasjonen.

Let's Go ble i praksis et spill som tok sikte på å skape en sterkere relasjon mellom det tradisjonelle Pokémon-fenomenet og Pokémon Go. Det var et spill utviklet for å hanke inn nykommere og gjenopprette forbindelsen med dem som hadde glemt eller falt av serien. Man kan si det endte opp som smakfull snacks som stilnet Pokémon-sulten frem til den store finalen, altså Pokémon Sword/Shield. Dette er spillene som skal vise hvordan Pokémon kan utspille seg når det endelig bryter løs fra 3DS-ens fengslende og begrensede skjermer. Dette er spillet der Pokémon-teamet må kassere enhver tanke om tekniske begrensninger og vise fansen hvordan seriens fremtid virkelig kan se ut. Men i likhet med Fire Emblem: Three Houses og Luigi's Mansion 3 hviler det et stort press på utviklerne. Dette innslaget i serien må være bra, ambisiøst og ta i bruk Switchens dualitet, samtidig som det må minne fansen på hvorfor de forelsket seg i det evigvoksende Pokémon-universet til å begynne med. Så neida, ikke noe press i det hele tatt!

Pokémon Sword/Shield

Nå har dagen kommet, og Pokémon Sword/Shield er endelig klart. Dette er kanskje Game Freaks mest ambisiøse Pokémon-spill per dags dato, hvor de introduserer oss for mange nye skapningen som skal fanges og trenes, en ny region som skal utforskes, nye mekanikker som skal lekes med, og en ny måte å utforske det hele på flatskjerm-TV-en i stua med en Pro-kontroller i hånda.

Velkommen til Galar-regionen! Her møter du en verden inspirert av de grønne åsene på de britiske øyer, travle metropoler og sjarmerende, kompakte landsbyer. Dette er ditt hjem, og tradisjonen tro skal du ut på eventyr for å bli regionens kronede mester og den beste treneren. Dette innebærer at du må gjennomføre Galar-regionens Gym Challenge, hvor du utfordres av de åtte Gym-lederne, overvinner den ene etter den andre, samler på jakkenåler og til slutt kjemper mot den regjerende mesteren, Leon, som tilfeldigvis er storebroren til din bestevenn og rival Hop. På den lange og utfordrende reisen skal du utforske storbyer, søvnige forsteder, obskure grotter, livlig villmark og alt derimellom.

Når det kommer til det sentrale premisset faller ikke Pokémon Sword/Shield langt fra forgjengernes stamme. Spillet skiller seg ikke nevneverdig ut fra denne forventede og veletablerte røde tråden i løpet av de 40 timene det tar å spille gjennom det hele (litt avhengig av spillestil, naturligvis). De omfattende dialogene er velskrevne og designet for å hjelpe deg til å få kontroll på det hele. Ingen snakker, egentlig, de bare lærer hverandre det de vet etterfulgt av et utropstegn. Klassisk Japan, klassisk Pokémon - og som vanlig fungerer det bare. Det sentrale plottet er rimelig simpelt og kretser rundt to mystiske og legendariske Pokémon, reisen til deg og Hop mot mesterskapstittelen, og Team Yells forsøk på å stikke kjepper i hjulene. Likevel er dette et plott som nok en gang vil få deg til å elske Pokémon i løpet av din tid i Galar. Du vil forelske deg i mysteriet, samholdet og reisen. Magien som folk over hele verden har følt på i 20 år når de har lagt ut på eventyr i beste Ash Ketchum-stil er fortsatt i høyeste grad til stede.

Pokémon Sword/Shield

Pokémon Sword/Shield byr på hundrevis av Pokémon som bare venter på å bli fanget, hvor flere dusin av disse er helt nye. I tillegg til disse har spillene flere Galar-utviklinger av gamle Pokémon, som Galarian Meowth eller Galarian Zigzagoon, som er nye varianter i tillegg til å se annerledes ut. For eksempel er Galarian Zigzagoon en Dark/Normal-type som kan utvikles til en Obstagoon med tilsvarende klassifisering. Som vanlig kan man fange disse Pokémonene med en rekke forskjellige Pokéballer (Great, Ultra, Premier, Nest og så videre) på veien gjennom Galar. Denne gangen vil Pokémon være synlige i gresset, så man slipper tilfeldige kamper med monstre som rollefiguren din støter på.

Når du har slått eller fanget en Pokémon vil hele laget ditt få erfaringspoeng, så spillet har et integrert delingssystem for erfaringspoengene. Du kan også organisere lagoppsetningen din ute på feltet takket være tilgang på lagringsboksen så å si overalt. Du kan også gi dine Pokémon TM- og RM-egenskaper, og TM-er kan brukes et uendelig antall ganger og kjøpes på nesten alle Pokémon-sentre.

Pokémon Sword/Shield

Jeg har ikke spilt absolutt alle Pokémon-spill som finnes, men serien har likevel formet kjærligheten for mediet, og det er tydelig at noen av forandringene har blitt implementert for å gjøre serien med tilgjengelig og brukervennlig. Du trenger for eksempel ikke å lære en Pokémon Fly lenger, siden du bare kan ta en luftdrosje hvor du vil.

Dette betyr uansett ikke at Pokémon Sword/Shield ikke byr på dybden som mange fans, inkludert meg selv, er på jakt etter. Enkelte Pokémon har spesifikke evner som sparker kampene i gang. Et eksempel er Snover, som med Snow Warning får det til å hagle på slagmarken. Du får også fullstendig oversikt over hver skapnings spesifikke attributter, slik at du kan påvirke dem med forskjellige gjenstander. I tillegg har alle lommemonstrene sine egne små særegenheter som «Mild» eller «Strong-Willed», og alle kan tradisjon tro bære med seg spesifikke gjenstander som aktiverer visse effekter i kamp. Kampdynamikken er akkurat slik fansen husker det, og selv om mer brukervennlige strukturer har blitt introdusert har ikke Sword/Shield mistet den vedvarende spenningen som følger med å slå åtte Gym-ledere eller kaste seg ut i online-kamper.

Pokémon Sword/Shield

Pokémon Sword/Shield har sin egen stil, som ikke bare er knyttet til de nye Pokémonene fra Galar-regionen. Her er det flere nye store mekanikker som vi må snake om. Den første er Dynamaxing, noe Game Freak beskriver som en slags projeksjon av en Pokémons indre styrke. I praksis betyr dette at du i visse kamper kan aktivere Dynamaxing på en Pokémon og gi den en betydelig økning i styrke og størrelse. Det er begrenset hvor mange kamper man faktisk kan benytte Dynamaxing, men til gjengjeld lar det seg bruke på alle Pokémon.
Uansett hvordan man ser på det, gir dette en ekstra taktisk dimensjon du som trener kan benytte. Du kan forvente at Dynamaxing vil påvirke onlinekampene de neste ukene og månedene, ettersom systemet kan snu kamper når som helst, men systemet har også en bakside. Selv om jeg ønsker taktisk dybde gjennom nye kampmekanikker velkommen, har systemet også en tendens til å forenkle kampene til en viss grad. En Pokémon som har fått Dynamaxing aktivert vil ha forenklede evner, noe som for eksempel betyr at Raichus Thunderbolt og Thunder blir til ett og samme angrep. Dynamaxing er essensielt sett et visuelt skue, og selv om det uten tvil bidrar til noen intense kamper gir det ikke den taktiske dimensjonen jeg skulle ønske, i hvert fall ikke i historiedelen hvor du kun kan bruke det i visse situasjoner som Gym-kamper.

Noen få utvalgte Pokémon har evnen til å bli enda større gjennom Gigantimaxing, som også aktiverer nye evner. Min Raichu fikk G-Max Volt Crash som paralyserte alle fiender, noe som uten tvil var nyttig, men igjen er dette noe som bare går an å bruke et begrenset antall ganger per Pokémon. Dette gjør at spenningen rundt det å trene opp et lag som kan bruke Gigantimaxing blir noe dempet.

Pokémon Sword/Shield

Mens vi snakker om Dynamaxing er det også en gyllen anledning til snakke om Wild Areas, hvor denne nye egenskapen virkelig kommer til sin rett. Når man går fra Gym til Gym, kjemper mot Team Yell (Sword/Shields svar på Team Rocket) og sparker rumpene til trenerne i det ganske land, er spillet temmelig lineært - du kan ikke kontrollere kameraet engang. Hvis du derimot tar turen ut til ett av spillets mange Wild Areas får du utforske langt mer fritt. Her bor et nærmest uendelig antall Pokémon, og nivåene deres kan veksle mellom 10 og 50 innenfor samme område. Her kan du trene, fange nye Pokémon og delta i Dynamaxing-kamper, skjønt de fortoner seg annerledes i disse områdene. Her kan du velge å slå deg sammen med tre andre trenere (offline eller online) og kjempe mot en vill Dynamax-Pokémon, og kampene vil både gi deg ekstra belønning og muligheten til å fange nevnte Pokémon hvis du skulle ønske det. Hele prosessen er ekstremt intens og særdeles underholdende som en avkobling fra kampene mot Gym-lederne. Du kan også samarbeide med andre trenere på et helt nytt nivå, noe som belyser hvor forenende Pokémon kan være under de rette omstendighetene. Jeg klarte for eksempel å fange en Gyarados gjennom denne prosessen, og måtte gi fra meg et lite triumferende brøl idet Pokéballen tikket for siste gang.

Det er også her i Wild Areas at man får oppdage hvor spennende det er slå leir. Når du slår leir har du muligheten til å leke med dine Pokémon, og det er faktisk mer underholdende enn man skulle tro. Det er ikke spesielt interaktivt, men det hjelper faktisk på å skape tett bånd mellom deg og dine ... vel, jeg får lyst å kalle dem «venner», men «tjenere» er vel egentlig et mer passende begrep. Du kan også lage mat ved å bruke ingrediensene du har samlet i villmarken, og matrettene kan brukes for å gi laget ditt erfaringspoeng eller knytte fellesskapsbånd, noe som er avgjørende for å øke visse attributter.

Pokémon Sword/Shield

Uansett hvor du er i Galar-regionen er spillet nydelig å se på. Game Freak har klart å hente inspirasjon fra Englands frodige åser på en effektiv måte, og resultatet er ren skjønnhet med sterke farger skaper bergtakende omgivelser. I tillegg er alle nye Pokémon kløktig designet. Ikke bare passer de perfekt inn I Galar-designet, de gir også assosiasjoner til en fortid hvor Pokémon-designet var mye enklere og universelt lettere å forstå. Fargepaletten er større, men formen er enklere og dermed også mer gjenkjennelig.

Det visuelle aspektet er imidlertid ikke plettfritt, for selv om byene er vakre og spennende å utforske lider spillets Wild Areas av et visuelt design som er litt sparsommelig. De har riktignok hvert sitt tema, som savanne eller ørken, og det er alltid flere landemerker å finne, men de føles likevel tomme sammenlignet med de vanlige veiene og byene. Tanken er at trenere skal tilbringe mye tid her for å samle erfaringspoeng og fange sterkere Pokémon, så det ville vært flott å se flere interessante elementer her. Kanskje flere landemerker eller enda mer distinkt terreng ville hjulpet.

Pokémon Sword/Shield

Om jeg skal trekke frem en sentral følelse som Game Freak har siktet seg inn på med Pokémon Sword/Shield og som de virkelig treffer, må det være den majestetiske følelsen man får når man kjemper mot og samler på Pokémon. Alle Gyms er nå fulle med spente tilskuere som heier på deg og motstanderen din, og værsystemet bidrar til en sterkere forbindelse med naturen mens du vandrer rundt i den åpne verdenen. Det er absolutt en visuell godbit, og jeg merket ikke noe til tekniske problemer verken i håndholdt modus eller med maskinen i dokkingstasjonen. Man kan ane et lite fall i bildehastigheten når trenere blir introdusert, men det betyr ikke så mye.

Musikalsk sett har Pokémon-serien helt siden begynnelsen levd opp til Nintendos høye standard med toner som aldri har sviktet med å bringe glede til spillerne, og denne musikken forblir ikonisk den dag i dag. Pokémon Sword/Shield byr på både forseggjorte versjoner av klassiske kamptema og melodier og helt nye låter som går på gjengang gjennom hele spillet uten at man blir lei. En ting som derimot får meg til å stusse er at spillet ikke har stemmeskuespill. Intelligent Systems klarte å skaffe dyktige stemmeskuespillere til 90% av rollefigurene i Fire Emblem: Three Houses. Hvorfor kan ikke da Hop, Marnie, Leon og resten av det begrensede rollegalleriet da få noen stemmer?

Pokémon Sword/Shield

Pokémon Sword/Shield innoverer rett og slett ved å ha én fot plantet i essensen av det som gjør Pokémon-universet til hva det er i dag, og den andre foten dyppet i nytt vann hvor de introduserer nye mekanikker der innovasjon virkelig betyr noe. Resultatet er en opplevelse som føles storslått og virkelig episk uten at den beveger seg for langt bort fra kjernen. Det er synd at Wild Areas føles noe forlatt og at Dynamaxing er ender opp som noe tynt, men her er det ingen grunn til å tvile: Pokémon Sword/Shield er fortsatt en reise som de fleste Switch-eiere bør vurdere å dra på.

Pokémon Sword/Shield
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Fantastisk region, de samme utmerkede kampene, herlige Gym-turneringer, flott tempo, solid design på nye Pokémon, Gigantimaxing
-
Wild Areas føles underutviklet, Dynamaxing kan oppleves som en tynn spillmekanikk.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content