Monster Hunter: Wilds - Capcom holder fast ved sine våpen, og vi elsker dem for det så langt

Monster Hunter: Wilds viser at nøkkelen til å lage en god oppfølger i en langvarig franchise ikke alltid er å fornye alt, men å være veldig selektiv med hensyn til hva som faktisk er nytt ... og hva du ikke trenger å endre. Som oppfølger til World føles Wilds ikke like banebrytende eller revolusjonerende som 2018-tittelen, men det trengte det heller ikke å være.

De fleste av endringene Wilds bringer til formelen er relativt subtile: de endrer ikke opplevelsen fullstendig, men forbedrer den i stor grad på mange forskjellige små måter. For det første kan oppdrag aktiveres på stedet, og de løses ganske enkelt ved å gjøre nok skade på et monster du kommer over i naturen, uten at du trenger å velge dem først på en oppdragstavle. Og når du er ferdig, returnerer du ikke lenger automatisk til leiren, du kan fortsette å utforske kartet og lete etter andre monstre å drepe eller ting å gjøre.

Det minner oss om hvordan Super Mario Odyssey kvittet seg med å returnere til navverdenen etter å ha funnet en stjerne/sol/måne: et subtilt tillegg som gjør spillet mye smidigere, med færre avbrytelser og en større tilpasning til et tradisjonelt RPG-oppsett med åpen verden. Ritualet med å "gå til oppdragstavlen, velge et oppdrag og returnere til leiren når det er fullført" er borte (eller i det minste ikke obligatorisk), noe som gjør oss bare litt triste, fordi det ga Monster Hunter en veldig unik spillsløyfe der du følte at du faktisk ... vel, gjorde en jobb.

Men vi er sikre på at dette er en endring som vil gagne spillet i det lange løp, spesielt med den større vekten på narrativ, karakterer (mye stemmeskuespill, inkludert jegeren din) og også utforskning. Capcom har spesielt lagt vekt på hvor mye oppmerksomhet de har lagt på detaljer i monstrenes oppførsel, individualiteten til hvert enkelt eksemplar, selv innenfor samme art, og effekten været har på omgivelsene. Vi vedder på at dette er ting du vil sette mer pris på hvis du bruker mer tid på å vandre rundt og lete etter monstre, i stedet for bare å hoppe inn og ut.

Mangelen på nye våpen er en smule merkelig. Capcom har introdusert en ny "Focus Mode", som gjør det lettere å sikte med slagene, samt åpner for noen andre strategier, som å gjøre mer skade på et monsters sår før det leges. Det føles ikke like nytt som for eksempel Wirebug i Monster Hunter Rise. Men de fleste Monster Hunter -veteraner vil nok foretrekke å holde seg til favorittvåpnene sine, og hvis du er nykommer, er det fortsatt stort å ha 14 klasser, med svært drastiske endringer mellom dem, inkludert en armbrøst som er lettere å bruke, som er mer "skytteraktig" og med uendelig ammunisjon (i hvert fall standardskuddene).

Når sant skal sies, var det lite mer som kunne ha blitt gjort for å forbedre et kampsystem som allerede er perfekt. Det er ikke mange franchiser, utenfor kampsjangeren, som forplikter seg til å vedlikeholde og perfeksjonere nøyaktig det samme bevegelsessettet om og om igjen gjennom flere tiår. Hvis du begynte å bruke en Switch Axe, en Great Sword eller en Hammer i PSP-, Wii- eller 3DS-dagene, vil du umiddelbart finne deg til rette med Wilds, selv om du har hoppet over flere innganger. Det er som å lære seg å sykle: Du glemmer aldri hvordan du gjør det, uansett hvor mange år som går. Det er utrolig tilfredsstillende, og på en merkelig måte som få spill kan oppnå, trøstende. Du føler deg hjemme når du spiller det.

Viktigst av alt er at selve det å jakte på monstre og utforske verden forblir det samme. Selv med kraften i de nye konsollene er hvert biom sitt eget separate kart, som er store, men overkommelige i størrelse. Monster Hunter nekter å forvandle seg til et open world-spill som de fleste action-RPG-er nå for tiden, selv om det på papiret kunne gi mening. Men samtidig føler vi at det ikke ville være riktig. Og som det viser seg, er regissør Yuya Tokuda enig.

"Vi måtte naturligvis gjøre omfanget av spillet større", sa Tokuda i intervjuet vårt under forhåndsvisningsarrangementet. "Til syvende og sist krever den typen opplevelse vi ønsker å gi folk, at vi lager disse økosystemene atskilt fra hverandre, fordi vi vil ha en virkelig dyp opplevelse på hvert kart, som i bunn og grunn er deres egen levende verden, en ørken eller en skog. Å gjøre dem sammenkoblet som én stor region med tomme områder mellom dem ville ikke virkelig oppnå disse målene for oss. Selv om spillet har sømløse bevegelser og overganger, følte jeg at det ga mest mening for Monster Hunter-spildesignet og spillopplevelsen å regionalisere økosystemene, samtidig som man kan reise mellom dem i samme verden."

En annen stift i franchisen er online flerspiller. I Wilds forblir den den samme, med et maks antall på fire personer. Ikke fordi de ikke kan legge til flere, men fordi de ikke tror det ville vært bra: "Jeg tror Monster Hunter handler om forholdet mellom spilleren og monsteret, en en-til-en-kamp", forklarer produsent Ryozo Tsujimoto. "Selvfølgelig kan du spille sammen med andre spillere, men jo flere personer du legger til i opplevelsen, tror jeg at det utvanner den faktiske kvaliteten på hvordan det føles for hver enkelt spiller å kjempe mot disse store monstrene. Hvis vi er femti eller hundre personer som alle kjemper mot det samme monsteret, tror jeg hver enkelt spillers bidrag blir mindre, og hver enkelt jeger betyr mindre i jakten."

Så ikke forvent at Monster Hunter blir et MMO eller en Battle Royale med det første. Det kan føles for overbærende å rose et spill bare for det det ikke er, men i dagens kontekst, der så mange spillfranchiser har druknet i forsøket på å kopiere et annet spills suksess, eller blitt ødelagt i forsøket på å tjene penger på en mer lukrativ forretningsmodell, er det en lettelse å se at en serie som Monster Hunter fortsatt fokuserer på det den gjør best. Kan du forestille deg Monster Hunter hvis det var en live-tjeneste, med endeløse oppdateringer og sesonger, battle pass og crossovers? Det kunne fungert ... men det kunne også mislykkes totalt, og distrahere utviklerne fra å lage det beste spillet hvert femte år.

Heldigvis er ikke Capcom som de fleste spillselskaper. Det er et selskap som behandler nesten alle franchisene sine med den største forsiktighet, og øker verdien uten å svikte kjerneprinsippene sine eller svikte fansen. Monster Hunter: Wilds har store endringer, og vi er sikre på at det vil komme flere overraskelser underveis (hvor dyp er egentlig fortellingen?), men samtidig er det det samme spillet som millioner av fans setter pris på.